Videre forskning på alvorlig nervesykdom hos hest

  • Silosjuke hos hest kan gi bevegelsesproblemer.
    Foto
    Knut Bry

AEP er en alvorlig nervesykdom som påvirker særlig bakbena hos hester. Graden av symptomer kan variere fra lett snubling til at hestene ikke klarer å reise seg. Rundt en tredjedel av hester med AEP må avlives på grunn av sykdommen. 

 

Videre forskning på alvorlig nervesykdom hos hest

AEP (acquired equine polyneuropathy) kalles også polynevropati, eller "silosyke". De første tilfellene vi vet om i Norge er fra 1995, og etter det har det årlig vært tilfeller av sykdommen i Skandinavia. De aller fleste hestene som overlever kommer tilbake til sitt opprinnelige prestasjonsnivå, men det kan ta opptil ett år.

Innrapporterte tilfeller i 2018

Vi fikk inn 34 registrerte tilfeller av AEP i Norge i 2018, akkurat samme antall som i 2017. I år ble 14 hester avlivet som følge av sykdommen. Hestene var fordelt på 18 forskjellige staller over hele Norge.

Registrering av hester

Vi er avhengige av at eiere rapporterer hester inn til oss for å kunne samle mer informasjon om denne sykdommen.

Har du en hest som er diagnostisert med, eller det er sterk mistanke om, AEP, er vi takknemlige om du registrerer den her.  

Forskningspris i 2018

Vi ble i 2018 belønnet med prisen Årets Hästforskningsprosjekt fra Stiftelsen Hästforskning for vårt arbeid hittil. Vi har også fått nye forskningsmidler, noe som gjør at vi kan fortsette jakten på årsaken til denne sykdommen.

Forskningen skal nå fokusere på nerveforandringer hos syke hester og også hester som har blitt friske, men som skal avlives av andre årsaker. Vi ønsker derfor kontakt om det skulle bli aktuelt å avlive hester som har eller har hatt symptomer. 

Videre forskning

Vår forskning har vist unike forandringer i nerver hos syke hester, funn som ikke passer med noen kjent sykdom hverken hos dyr eller menneske. Vi tror at nøkkelen til årsaken til sykdommen ligger i videre undersøkelser av disse forandringene. Vi vet nå hvilke celler i nervene som blir påvirket, nemlig de Schwanske cellene som produserer nervenes isolasjonslag, myelin.

Vi tror forandringene utløses av en eller flere giftige substanser, trolig i fôret, men vet fortsatt ikke hvilke(n). Forskningen videre skal fokusere på å få etablert en metode der nerver fra hester kan dyrkes i laboratorium. Lykkes vi med det kan nerver fra syke hester som avlives «leve videre» i laboratoriet, fryses ned og tas opp til videre undersøkelser når vi har metoder på plass. Nerver fra friske hester vil også kunne utsettes for potensielle giftige substanser for å se om de spesielle forandringene kan provoseres frem.

Forskningen er et norsk-svensk samarbeid med forskningsmidler fra Stiftelsen Hästforskning, støttet av Norges Forskningsråd gjennom Jordbruksavtalen og Norsk Hestesenter.

 

Published 18. juni 2015 - 10:54 - Updated 26. januar 2019 - 8:01