De første prøverørskalvene i Norge er født ved Senter for husdyrforsøk (SHF) - NMBU

Av Kai Ole Hänsch

Førstefødte prøverørs- oksekalv i Norge
Førstefødte prøverørs- oksekalv i NorgeFoto: Irma Oskam

Lørdag for en drøy uke siden, den 29.08. 2020, kom den første prøverørskalven i Norge til verden på SHF. En kukalv på 33 kg. Noen dager senere fødtes også en oksekalv på 49 kg.

Samarbeid
Det er Senter for husdyrforsøk ved NMBU, i samarbeid med Geno SA som har gjennomført denne prøverørsteknikken på kyr, som på fagspråket heter OPU/IVF.

Man henter ut ubefruktede egg direkte fra eggstokkene med en teknikk kalt Ovum Pick Up (OPU). 

Mens kua er under epiduralbedøvelse, går man inn i skjeden med et instrument som viser et ultralydbilde av eggstokken og en nål som suger eggene ut gjennom et slangesystem.

Egg til modning
Deretter ligger eggene til modning i to dager i laboratorium, før hvert enkelt egg befruktes. Dette kalles In Vitro Fertilisering (IVF).

Så følger en prosess ved bruk av avansert laboratorieteknikk, før eggene har utviklet seg til embryo, som igjen kan legges inn i et mottakerdyr.

Raskere genetisk fremgang
- Fordelen ved å ta i bruk moderne reproduksjonsteknikker, er at vi ser en raskere genetisk fremgang i avlsmaterialet, forteller senterleder ved SHF, Irma Oskam. - Det kan bety for eksempel, at kyr som produserer mindre metangass, kan avles frem raskere, og dermed bidra til å redusere ‘klimagass- produksjonen» raskere.

- En annen fordel er at det blir mindre behov for transport av livdyr. Noe som igjen fører til mindre smittespredning i våre norske besetninger, også globalt, fortsetter Oskam. – Dessuten vil Embryo teknologien også være en ressurs i det å ivareta våre gamle norske raser. Som for eksempel dølafe og vestlandsk raudkolle. Raser som i dag er i ferd med å forsvinne helt.  

Her er nyheten blitt skrevet om av Ås avis.

Publisert - Oppdatert

Del på