Hos forskningssenteret earthresQue, jobber partner-bedriftene Lindum, Stena Recycling, NCCE, NOAH og Borregaard sammen med Norges Geotekniske Institutt (NGI) om å utvikle nye behandlingsmetoder for bunnasken som blir igjen etter avfallsforbrenning. Målet er å bruke dette i sement, eller som tilslag i betong og asfalt.
I dag går all bunnaske til avfallsdeponi, og effekten av en mer bærekraftig løsning vil derfor være stor. I jakten på nye løsninger er det en bred tilnærming til om- og hvordan bunnasken kan tas i bruk; blant annet som sementerstatter, eller som tilslag i betong og asfalt.
Klarer vi å ta i bruk bunnasken, sparer vi naturen for unødvendig arealbruk til deponi og uttak av jomfruelige masser, i tillegg til en ny inntektskilde for næringen, sier Geir Allum Sørensen hos Stena Recycling.
Asken er ikke bare aske
Asken har ofte et høyt innhold av metaller, som må fjernes. Dette gjøres ved en kombinasjon av forskjellige magneter. Vanlige magneter over transportbåndene tar ut jern, mens de fleste ikke-magnetiske metallene tas ut med en virvelstrømseparator, der et midlertidig sterkt magnetfelt gjør også disse metallene magnetiske et lite øyeblikk. Rustfritt stål er utfordringen, da den ikke tas av noen av disse magnetene. Store gjenstander, som termoser og stekepanner, sorteres ut manuelt, mens gjenstander under 50mm går til deponi.
Etter metallsorteringen kan askens forskjellige størrelsesfraksjoner karakteriseres; hvordan er den mineralogiske sammensetningen og de mekaniske egenskapene. Karakteriseringen danner grunnlaget for videre behandling og gjenvinning. Asken inneholder en stor andel glass, keramikk og porselen, samt stein og grus som hvis separert, kan tenkes inn i sement dersom kjemien stemmer.
Uønsket innhold i asken
En utfordring ved bruk av bunnaske i sement, er for de litt større partiklene; innhold av salt (klorider) og aluminium, hvilket det settes strenge krav til. I den finere delen av asken, finner man spor av de fleste kjemikalier som miljømyndighetene har ønske om at skal ut av kretsløpet. For å redusere kloridinnhold og metallisk aluminium, jobber Stena, Lindum og Noah i samarbeid med resten av prosjektgruppen i earthresQue med å utvikle nye prosesseringsmetoder for å redusere uønskede elementer fra bunnasken, og hva man på et senere tidspunkt må gjøre med finfraksjonen som står for 50% av bunnasken.
Fremover jobber de med prosesser for å ta ut glass, keramikk og porselen samt eventuelle andre stoffer med pozzolanske egenskaper (som bidrar til økt tetthet og styrke) for å se hvilken nytte sement og betongindustrien kan ha av disse sirkulære råvarene.