Doktorgradsprosjekt på sirkulær massehåndtering skal se nærmere på samhandlingsevnen til bransjen

Av Ivan Dragicevic

NGI
NGIFoto: NGI

Som en del av earthresQues arbeid med regelverk og regelverksendringer skal doktorgradsstudent på BI Olav Soldal undersøke hvordan bygg, anlegg og eiendomssektoren kan ta aktive skritt i en sirkulær retning. Doktorgradsavhandlingen vil ta for seg økonomiske, politiske og organisatoriske betingelser for sirkulær massehåndtering i bransjen.

Bygg, anlegg og eiendomsbransjen (BAE) er svært viktig for den norske økonomien. Hvert år bygges det kontorbygg, broer og annen infrastruktur for flere milliarder norske kroner. Inkludert eiendomsforvaltning, omsatte sektoren for 1100 mrd. i 2018, noe som utgjorde 16 % av den totale verdiskapingen i norsk næringsliv (Bygballe m.fl, 2019). Hver dag pågår det tusenvis av små og store bygg- og anleggsprosjekter over hele landet, og et usedvanlig stort antall nasjonale prestisjeprosjekter vil iverksettes de neste årene.

Samtidig vet vi at det høye aktivitetsnivået medfører et høyt ressursforbruk, store mengder avfall og økt press på naturmiljøet, i form av naturinngrep, utslipp og forurensning.

Oppføring av bygg og infrastruktur står globalt for om lag 25 prosent av de årlige klimagassutslippene og trenden er økende, ettersom verdens befolkning raskt urbaniseres (Luis Blanco m.fl, 2021). Også i norske byer utgjør utslipp fra byggeplasser en stor andel av byens samlede utslipp, i noen byer så mye som en femtedel (Asplan Viak, 2019). De klart største utslippene kommer derimot før de i det heletatt når byggeplassen, i forbindelse med utvinning, produksjon og bearbeiding av ulike byggematerialer, spesielt ikke-metallholdige mineralprodukter (Asplan Viak, 2019). Dessuten er transport av bygningsmaterialer, som stein og sement, en stor kilde til utslipp, for eksempel i Oslo kommune hvor byggerelatert transport utgjør 19% av totale utslipp fra varetransport (TØI, 2020).

Globalt har utvinningen av sand, grus og stein steget raskt de siste 30 årene (Torres m.fl. 2017), og Bendixen m.fl. (2019) har rapportert at dersom uttaket av sand, grus og leire fortsetter på samme nivå kan etterspørselen overgå tilgangen innen 2050. Materialkategoriene betong, stål og tre utgjør alene 40% av verdens årlige materialforbruk, og brukes i all hovedsak inn i bygg- og anleggsprosjekter (Circle Economy, 2021). I mange land er allerede tilgangen på disse råvarene prekær, noe som presser opp prisene globalt og legger press på sårbare naturarealer.

Sirkulær massehåndtering er et direkte svar på global ressursknapphet. Det bygger på sirkulæreøkonomiske prinsipper (Jørgensen og Pedersen, 2020) med hovedvekt på at komponenter og ferdige produkter holdes i omløp lengst mulig, levetiden i bruk forlenges samt at kretsløpet av materialer lukkes. Dermed reduseres ressurskonsumet til økonomien og videre trykket på naturressursene.

I bygningsbransjen vil dette innebære å i økende grad benytte sekundære råvarer som innsatsfaktor i utbyggingsprosjekter, gjenbruke bygningsvarer og overskuddsmasse direkte fra eksisterende bygg og anlegg, samt å designe og konstruere bygg som varer lenger.  

Regjeringen lanserte nylig en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi, hvor BAE-bransjen står sentralt. I strategien slår regjeringen fast at «det vi produserer og forbruker må tære mindre på jorden, naturen og ressursene vi lever av» (Regjeringen, 2021). For å lykkes med dette må bedrifter, myndigheter og forbrukere finne nye måter å produsere, forvalte og forbruke bygg og infrastruktur, også innen masseforvaltning.

I doktorgradsprosjektet stiller Soldal spørsmålet: hvordan kan aktører i bygningsbransjen samarbeide bedre og innovere seg til en sirkulær massehåndtering? Mye forskning innen nettverksteori og strategisk ledelse peker på at en slik overgang fordrer nye ressurs- og nettverksinteraksjon er, på tvers av materialer, aktører og produksjonssystemer, samt samarbeid på tvers av verdikjeder, sektorer og fagfelt. Å tilrettelegge for bedre ressursutnyttelse vil innebære at aktører i bransjen samhandler og samskaper på en bedre måte og makter å bryte med såkalt bransjesiloer. Sirkulærøkonomien vil videre kreve at forskjellige profesjoner og fagområder klarer å snakke bedre sammen.

Soldal er nå i gang med en utforskende intervjurunde og vil i første omgang gjennomføre en sammenliknende case studie av ulike initiativer for å etablere nye markedsplasser for brukt bygningsmasse og -produkter, med earthresQues brukerpartnere som utgangspunkt. Forskningen vil knyttes tett opp til prosjektets arbeid med bærekraftig gjenbruk (under ledelse av NORSUS) for å kunne vurdere ulike forretningsmodeller opp mot hverandre etter økonomiske og miljømessige kriterier.    

Olav B. Soldal
Olav B. Soldal Foto: BI

Referanser:

Asplan Viak (2019) BYGG- OG ANLEGGSSEKTORENS KLIMAGASSTUTSLIPP. En oversikt over klimagassutslipp som kan tilskrives bygg, anlegg og eiendomssektoren (BAE) i Norge. Tilgjengelig via: https://www.bnl.no/siteassets/dokumenter/rapporter/klimautslipp_bae_2019.pdf [hentet 17.06.21]

Bendixen, M., Best, J., Hackney, C., & Iversen, L. L. (2019). Time is running out for sand. Nature Comment. Tilgjengelig via: https://www.nature.com/articles/d41586-019-02042-4?fbclid=IwAR1hojYTduxdk_glXyc5EPHNIrH6pImyiNEbDfyx0E4y-ln4SiE4tDs80H4 [hentet 1.06.21]

Bygballe, L. E., G. Grimsby, B. Eileen Engebretsen og T. Reve (2019). En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring (BAE): Oppdatering 2019. BI-rapport 2/2019.

Circle Economy (2021) Circular Gap Report 2021. Tilgjengelig via: https://www.circularity-gap.world/2021 [hentet 18.06.21]

Jørgensen, S. og L. J. T. Pedersen (2020) Her er de tre prosessene Norge må lykkes med for å utvikle en sirkulær økonomi. Teknisk Ukeblad nettmagasin 11.11.20 Tilgjengelig via: https://www.tu.no/artikler/her-er-de-tre-prosessene-norge-ma-lykkes-med-for-a-utvikle-en-sirkulaer-okonomi/502426 [hentet 1.06.21]

Luis Blanco, J., H. Engel, F. Imhorst, M. J. Ribeirinho, and E. Sjödin (2021) Call for action: Seizing the decarbonization opportunity in construction. McKinsey & Company Article, 14.07.21. Tilgjengelig via: https://www.mckinsey.com/industries/engineering-construction-and-building-materials/our-insights/call-for-action-seizing-the-decarbonization-opportunity-in-construction?cid=other-eml-dre-mip-mck&hlkid=d35a6a4f155f482e88ecba10d95eec5e&hctky=11607190&hdpid=527b8450-a772-4971-b3b4-64d91a3931d0# [hentet 16.07.21]

TØI (2020) 19 prosent av CO2 utslippene fra varetransport med lastebiler i Oslo skyldes «Bygg og anlegg». Tilgjengelig via: https://www.toi.no/forskningsomrader/transportteknologi-og-miljo/19-prosent-av-co2-utslippene-fra-varetransport-med-lastebiler-i-oslo-skyldes-bygg-og-anlegg-article35808-1301.html [hentet 17.06.21]

Torres, A., Brandt, J., Lear, K., & Liu, J. (2017). A looming tragedy of the sand commons. Science, 357(6355), 970-971. https://science.sciencemag.org/content/357/6355/970.summary

Publisert - Oppdatert

Del på