Én teskje feil honning er nok

Av Camilla Wiik Gjerdrum

Næringsbirøkter Steinar Bjellås i Aust-Agder dreper biene sine. Også én gang tidligere ble han pålagt å destruere alt av utstyr og drepe husdyrene sine.
Næringsbirøkter Steinar Bjellås i Aust-Agder dreper biene sine. Også én gang tidligere ble han pålagt å destruere alt av utstyr og drepe husdyrene sine. Foto: Roar Ree Kirkevold/Relino

Mye utenlandsk honning inneholder aktiv smitte av åpen yngelråte. Ekspertene på Veterinærhøgskolen har testet fire-fem utenlandske honninger for bakteriesykdommen. To hadde med seg bakterier nok til at de kunne smittet norske bifolk med åpen yngelråte. Også flere andre biesykdommer kan smitte ved slik importert honning.

– Vi fulgte Honningcentralens (de to smittede prøvene kom ikke derfra) etiopiaimport for ti år siden med gru, sier professor Henning Sørum.

Det er utopisk å tro at vi kan stoppe importen, men importørene har et stort ansvar. Vi har tatt tilsvarende prøver fra bigårder som befinner seg innenfor tre kilometer fra anleggene som importerer og tapper utenlands honning heldigvis uten å finne smitte så langt.

– Hadde man enda visst hvilket land honningen kommer fra, sier overingeniør Aud Kari Fauske, men ifølge EØS-avtalen kan man samle honning fra flere land «utenfor EU».

Det er også mye honning som fraktes land i mellom før det ender i det endelige mottakerlandet.

Turister tar med seg honning hjem 
Så er det turistene. Hvem har ikke gledet seg over fersk gresk yoghurt med flytende lokal honning i Hellas? Pur glede. Derfor kjøper mange med seg honning hjem. Her finner de ut at honning ikke er hverdagskost likevel, så den ender som humlemat eller i søpla.

Så ille er det ifølge Sørum og Fauske at et slikt tomt honningglass som ikke dekkes til i søpledunken, kan være nok til å smitte lokale honningbier.

I et sykdomsperspektiv er importert honning risikosport.

Ikke importer voks
Import av bivoks er heller ingen søndagsskole. Norge er et av meget få land i verden som autoklaverer (varmer opp til 120 grader C i min 20 minutter for å drepe smitte).

– Riktig nok inneholder bivoks det bakteriedrepende stoffet propolis, sier Sørum, men på den andre siden holder sykdomsbakteriene seg i live ved ikke å tørke ut vannet de har inni. Voks med bakterier forsegler bakteriene og hindrer dem i å tørke ut og dø. Derfor kan bakteriene trolig leve over tre år i voks.

– Ikke importer voks på noen måte, oppfordrer både Sørum og Fauske. Hold dere til norsk voks.

En liten glede er det at når birøkterne steamer gamle tavler for å smelte ut voksen, så dreper det mye av smitten (men altså ikke nok).

Vil du vite mer om bier og sykdommer, les saken Bienes helter, skrevet av Roar Ree Kirkevold og publisert i Birøkteren.

Bier i en bikube.
Bier i en bikube. Foto: NMBU

Fakta

Husk:

  • Ikke sleng fra deg voks- eller honningrester hvor bier kan komme til.
  • Ikke kjøpe noe som helst av voks i utlandet.
  • Hvis du ønsker å drive med birøkting, søk kunnskap hos fagfolk.

Publisert - Oppdatert

Del på