Det grønne skiftet: Kystsone for folk, fisk og energi

  • Kathrine Broch Hauge
    Foto
    Håkon Sparre

Kathrine Broch Hauge forsker på det juridiske rundt kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven, særlig på interessekonflikter i kystsoner. Kystsonen er en attraktiv arena for både matproduksjon og energiproduksjon.

Det grønne skiftet: Kystsone for folk, fisk og energi

Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

Forvaltning av områder med sammensatt og mangfoldig bruk er utfordrende. Med det grønne skiftet vil næringer som gjerne holder til i kystsonen trolig bli enda viktigere for verdiskapingen landet rundt, og det kan endre bruk av de kystnære områdene mange steder langs kysten vår. Samtidig har vi politiske ønsker om å bevare deler av kysten uberørt av større inngrep, og tilgjengelig for allmennheten. En konsekvens er at vi allerede har fått opprettet de første nasjonalparkene i kystnære områder.

For at det grønne skiftet skal være vellykket må vi ha ett forvaltningsapparat som håndterer de løpende utfordringene man står overfor. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det mest sentrale redskapet for integrert forvaltning av kystsonen i dag. I områder der enkelte interesser dominerer, eller kanskje er det flere ulike interesser i samme område, blir forvaltningen i praksis mer sammensatt. Myndighet til å treffe avgjørende beslutninger er gjerne delt mellom kommunale og statlige myndigheter, eller er fullt ut flyttet ut av det kommunale regimet som er plan- og bygningslovens utgangspunkt. I forskningsprosjektet CoastPlan undersøker vi forvaltningen av den belastede kystsonen med særlig vekt på aktuelle sektorer som energitiltak og akvakultur. Vi har som mål å komme med konkrete forslag til forbedringer gjennom å kople juridiske og samfunnsvitenskapelige metoder. CoastPlan er finansiert av Norges forskningsråd.

Sett fra ditt ståsted, kan du nevne noen endringer som du mener blir viktige i tiden fremover?

Kunsten blir å balansere en stadig økende bruk av kystsonen til blant annet akvakultur og energiproduksjon med andre interesser og hensyn langs kysten som fiskeri, natur- og kulturvern, ferdsel og friluftsliv. En bærekraftig vekst i oppdrett og vindkraft og andre miljøvennlige energiformer fordrer at man har en felles arena for å kunne balansere de ulike interessene på en legitim måte. Den viktigste felles arenaen vi kjenner i dag er kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. i min forskergruppe undersøker vi hvordan planleggingen faktisk fungerer, både når det gjelder å balansere ulike interesser, hvordan og i hvilken grad sektorlovverket er integrert i planprosessene, og ikke minst hvordan private rettighetsforhold blir håndtert.

Endret bruk av arealer i kystsonen aktualiserer spørsmålet om hvordan private rettigheter håndteres i planleggingen. Manglende forutsigbarhet for private rettigheter kan være ett hinder for de bruksendringer av arealer og ressurser som skal til for å gi økt matproduksjon og energiproduksjon.

Published 9. mai 2016 - 8:00 - Updated 23. mai 2017 - 19:13