Postdoktor ved Aarhus Universitet
Hvor jobber du nå?
Jeg jobber ved Aarhus Universitet, Institut for molekylærbiologi og genetik – seksjon for afgrødegenetik og bioteknologi. Seksjonen holder til på Flakkebjerg utenfor Slagelse på Sjælland (så ganske langt fra moder-universitetet). Flere grupper her, inkludert den jeg jobber i nå, samarbeider med forskere på Ås, så jeg kjente litt til stedet fra tidligere. Det er et flott forskningssenter med alle fasiliteter samlet.
Hva gjør du i din jobb?
Jeg jobber på et prosjekt om tørketoleranse i bygg og raigras. Prosjektet er et samarbeid mellom flere danske universiteter og planteforedlingsselskap. Vår hovedoppgave i prosjektet handler om å integrere de ulike lagene av informasjon fra DNA, genuttrykk, epigenetikk og fenotyper i statistiske prediksjonsmodeller, og også å se på hva som skjer under tørkestress fra et biologisk perspektiv. Arbeidet involverer mye dataanalyse og bioinformatikk, så jeg har fått en grundig introduksjon i å jobbe på en Linux-server og i R. Det har vært en bratt læringskurve, men utrolig gøy. Det er lite praktisk jobbing igjen på dette prosjektet, men det er forventet at man kan arbeide på molekylærlab og planlegge forsøk. Og å ta vare på gras-plantene i drivhuset...
Hvilken utdanning tok du?
Jeg studerte plantevitenskap med master i plantepatologi. Masteroppgaven handlet om hveteaksprikk i vårhvete, og utviklet seg nok til å ha minst like mye med genetikk som patologi å gjøre. I løpet av arbeidet med masteroppgaven fikk veilederne mine finansiering til et prosjekt om samme tema. Dermed endte det med at jeg gikk videre til en doktorgrad – det hadde jeg uansett vurdert, men jeg var heldig som kunne fortsette arbeidet.
Hvor relevant var utdannelsen hos oss?
Utdannelsen har vært veldig relevant – spesielt retningen på masteroppgaven og doktorgraden har vært avgjørende for at jeg ble tilbudt jobben her i Danmark. Jeg skulle kanskje likevel ønske at jeg hadde valgt flere kurs i for eksempel bioinformatikk og statistikk underveis i utdanningen. Men tiden går fort og jeg bestemte meg litt sent for retning. Jeg har vært heldig som har fått muligheten til å lære disse metodene senere i studiene og i jobb. Ønsket om å få bedre kompetanse innen disse områdene bidro også til at jeg søkte meg til jobben jeg har nå. Moralen er kanskje at om det er noe du vil, så dukker det ofte opp muligheter – du må bare være villig til å ta dem.
Hvorfor valgte du å studere ved NMBU?
Det var nesten litt tilfeldig – jeg ønsket å skifte retning og flytte tilbake til Østlandet etter noen år andre steder, og fant ut at plantevitenskap kunne passe meg. Jeg har alltid vært interessert i biologi, og ble tiltrukket av det anvendte perspektivet. På Ås følte jeg at jeg havnet på rett hylle omtrent fra første dag. Jeg hadde nesten ingen landbruksbakgrunn, men trives med å jobbe med noe matnyttig. Her er det kanskje på sin plass å si at jeg også synes grunnforskning er veldig viktig.
Hvilke råd har du til kommende studenter?
Tenk over hvilke områder som interesserer deg og, om mulig, hva du kan ha lyst til å jobbe med etter utdanningen. Ikke vær for redd for å ta noen utfordringer – spesielt dersom disse kan ta deg i den retningen du egentlig vil. Det kan være lurt å velge en bachelor- eller masteroppgave i samarbeid med en bedrift du er nysgjerrig på. Jeg vil også anbefale å velge en veileder du har god kjemi med. Sjekk muligheter for stipender og annen støtte. Selv var jeg heldig og fikk YARA-stipend i forbindelse med masteroppgaven. Det er med på å gjøre deg mer synlig i de norske miljøene og skaffer deg et nettverk. Jeg har for eksempel opplevd YARA som støttende, også senere i karrieren. I tillegg er det selvfølgelig en nyttig økonomisk input og fint å ha på CV’en. Som NMBU-student har du tilgang på masse ressurser i form av laboratorier, veksthus, instrumenter og forsøksfelt – en luksus i forhold til mange andre steder! Bruk disse ressursene, for eksempel i forbindelse med semesteroppgaver.
Hvis du ikke lar deg avskrekke av år med midlertidige ansettelser, forventning om mobilitet og konkurranse om prosjektmidler, er forskning kjempespennende. Hvis du vurderer en forskerkarriere bør du også sjekke muligheter for å ta doktorgrad i utlandet. Jo tidligere du orienterer deg mot fagmiljøer som har kompetansen du er interessert i, jo bedre. Spør gjerne forskere på NMBU om tips og råd.
Dine erfaringer med NMBU?
Det var veldig fint å være student på NMBU. Miljøet er såpass lite at man blir godt kjent med medstudenter, og jeg tror plantevitenskapstudenter er de greieste av alle. Avstanden mellom forskere, teknikere og studenter er også kort på NMBU, og de aller fleste er utrolig hyggelige og hjelpsomme.
Fakta
- Anja Karine Ruud
- Yrkestittel: Postdoktor på Aarhus Universitet
- Utdannelse: BSc, MSc og PhD i plantevitenskap
