Kjersti ser på jobben som et stort privilegium

folkehelse
folkehelseFoto: Privat

Etter masterstudiene i folkehelsevitenskap på NMBU ønsket Kjersti Storkmark Rabanal å forske videre på hvordan helse fremmes i befolkningen. Hun jobber i dag med en doktorgrad om hjerte-kar-sykdom hos innvandrere.

Før hun begynte på masterstudiet i folkehelsevitenskap hadde Kjersti jobbet et par år som klinisk sykepleier. Da hun begynte på NMBU satte hun pris på at medstudentene kom fra mange ulike fagbakgrunner. Selv tok hun med seg erfaringene fra studiene videre i arbeidet med en doktorgrad på Folkehelseinstituttet (FHI).

Kan du fortelle litt om jobben din?
Jeg jobber med en doktorgrad som handler om hjerte-kar-sykdom hos innvandrere. Studiene gjennomføres i både Norge og New Zealand. Jobben går for det meste ut på å skrive vitenskapelige artikler, men den innebærer også kurs, statistisk analysearbeid samt å delta på det som skjer på avdelingen. Det er en fleksibel og interessant jobb hvor jeg er så heldig at jeg får lov til å jobbe med fag og temaer som interesserer meg. Det er mange dyktige fagfolk på FHI som jeg har fått muligheten til å lære av i løpet av tiden min som stipendiat, noe jeg ser på som et stort privilegium!

Hvorfor valgte du å gå videre som doktorgradsstudent?
Gjennom arbeidet med mastergraden i folkehelsevitenskap fikk jeg interesse for forskning. Jeg er glad i å lære, skrive og å utforske nye temaer. Dette har jeg fått muligheten til å gjøre mye av som stipendiat. En doktorgrad åpner dessuten opp for flere jobbmuligheter etterpå. 

Hvordan benytter du deg av det du lærte i løpet av studietiden?
Jeg benytter meg daglig av kunnskap som jeg har fra da jeg tok master i folkehelsevitenskap. Eksempler på aktuelle temaer er hvordan helse og miljø henger sammen (inkludert sosiale helsedeterminanter og sosiale ulikheter i helse), internasjonalt folkehelsearbeid og folkehelse som et tverrsektorielt ansvar. I tillegg står epidemiologiske metoder (epidemologi: læren om sykdomsutbredelse red.amn.) helt sentralt i doktorgradsprosjektet mitt. Det jeg lærte om epidemiologi på NMBU er nok det som har hatt størst anvendelig betydning for meg i jobben etter studiet.

Hva husker du best fra studietiden på NMBU?
Jeg husker at vi hadde en veldig fin klasse satt sammen av folk med ulik bakgrunn. Det at folk hadde ulike innfallsvinkler til temaene var både spennende og lærerikt. Jeg var veldig motivert for studiet fordi jeg syntes faget var så spennende, og jeg lærte masse. Jeg satte også pris på at vi hadde mulighet til å velge noen emner selv da det ga mulighet til å påvirke eget læringsutbytte, og det var mange spennende valgmuligheter på NMBU.

Publisert - Oppdatert

Del på