Oppmerksomhet om helsefremmende og forebyggende arbeid er økende i samfunnet. Dette kommer til uttrykk gjennom sentrale politiske dokumenter og lovverk, oppfølgende satsninger på forskning, og igangsetting av regionale og lokale prosesser.

Folkehelseloven fra 2012 gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse og for å redusere og motvirke risikoen for sykdomsutvikling gjennom dokumenterte tiltak. I dagens folkehelsearbeid legges det større vekt på omgivelsenes betydning, samfunnsplanlegging, og betydningen av helsefremmende arbeid som kan påvirke individets egenmestring. Folkehelseloven sier også at det er kommunen og fylkeskommunen sin plikt til å ha oversikt over helsetilstanden (§ 5), og å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer (§ 7).

Master i folkehelsevitenskap har fokus på helsefremming og forebygging. I tillegg til de tradisjonelle områdene som er relevante for folkehelsevitenskap, slik som miljørettet helsevern, vektlegges folkehelse i planarbeid og faktorer som kan fremme helse i befolkningen, det være seg omgivelser, miljø, aktivitet og deltagelse.

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen faget:

Kunnskaper:

Vise inngående kunnskap om determinanter for folkehelse, inkludert faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom. Det legges vekt på sosiale, kulturelle, samfunnsmessige og sosioøkonomiske faktorer og fysiske natur- og miljøfaktorer.

Vise inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk forankring og metoder i folkehelsevitenskap, inkludert epidemiologiske og geografiske informasjonssystemer.

Ferdigheter:

Kan anvende sin kunnskap til å identifisere, vurdere relevansen av, og argumentere for helsefremmende og forebyggende intervensjoner, både lokalt og sentralt, for ulike befolkningsgrupper, og i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv.

Kan, med utgangspunkt i teori, modeller og empiri, benytte analyseverktøy og gjennomføre evalueringer innen praktisk folkehelsearbeid i samarbeid med aktuelle aktører.

Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur ved formidling av fagområdet.

Kan planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter i folkehelsearbeid under veiledning og i samhandling med berørte parter.

Kan identifisere og problematisere ulike etiske spørsmål i folkehelsearbeid.

Kan bidra til nytenkning og innovasjon innen folkehelsearbeid.

Kompetanse:

Vise selvstendighet ved gjennomføring av praktisk og teoretisk problemløsning

Skal kunne anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og selvstendig forskningsprosjekter.

Skal kunne kommunisere om faglige problemstillinger, beherske teamarbeid og samarbeid på tvers av faggrupper.

Skal kunne gjennomføre større selvstendige arbeider og formidle disse i faglige fora.

Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/studietilbud/opptak

Opptak til studiet krever en bachelorgrad relevant for folkehelsevitenskap. For at en bachelorgrad skal være relevant må den ha minst 80 studiepoeng blant emner som er fagspesifikke for folkehelsevitenskap.

Søkeren må ha en gjennomsnittskarakter på minimum C fra bachelorgraden.