Viser kyr følelser?

Ja, kyr viser følelser gjennom blant annet rauting, uro eller at det hvite i øyet til kua blir mer synlig.

Innad i flokken er det en klar rangordning. Kyr med høyest rang har førsterett til matfatet. I mange norske fjøs kan kyrne selv bestemme når de vil fôres og melkes. Norge er nemlig det landet i verden som har flest melkeroboter i forhold til antall kuer.

–    Det vet jeg fordi jeg har studert husdyrvitenskap ved NMBU. Etter én telefon hadde jeg jobb som fôringsrådgiver i Tine, sier Kristoffer Skavhaug (26 år).

Jobben var aldri utlyst, men telefonhenvendelsen til drømmearbeidsgiveren ga resultater. Én uke etter masterstudiet i husdyrvitenskap var ferdig, hadde Kristoffer jobb. Her kan han kombinere to av sine hovedinteresser: husdyr og teknologi.
– Norge blir mer og mer et robotland. Jeg jobber med melkerobot og besetningsstyresystem i melkeproduksjon. Samspillet mellom maskiner og dyr, fascinerer meg. Med min  sterke interesse for teknikk og husdyr er denne jobben midt i blinken for meg, sier Kristoffer.

Tett oppfølging

Store deler av arbeidsuka er Kristoffer på farten for å følge opp besetninger i Sør-Trøndelag og Nordafjells.

–    Det er viktig å være tett på utviklingen – både ved direkte besøk i fjøset og videre på telefon eller mail. Gir du feil råd, kan de økonomiske konsekvensene bli store, sier Kristoffer. 

Derfor går han systematisk til verks.
–    Sammen med bonden avklarer jeg mål og ansvarsfordeling. Deretter samler jeg informasjon om grovfôr, dyremateriale, fôrvurdering og besetning. Har bonden som mål å øke for eksempel fettprosenten i melka, noe som gir høyere pris, lager vi en strategi for å nå målet. Denne følges tett opp.

Sammensatte årsaker

Som fôringseksempert er Kristoffer særlig opptatt av det ernæringsmessige.
–    Her er det mange faktorer som vi ikke vet nok om. Daglig jobber med å kombinere kunnskap om ernæring, kuas fysiologi og fordøyelse for å sikre både høy melkeproduksjon, god melkekvalitet, god dyrehelse og trivsel.
Å finne fram til gode løsninger kan være litt av et detektivarbeid.
– For eksempel kan årsakene til dårlig melkekvalitet være mange. Kanskje skylde det at grôvforet ikke har god nok kvalitet? Eller at melkeroboten er stilt inn slik at kyrne melkes for hardhendt? forklar han.

Ettertraktet arbeidskraft

Etter drøyt halvannet år i jobben mener Kristoffer fremdeles at studiene i husdyrvitenskap har gitt han drømmejobben.
– Jeg jobber med et spennende fagfelt hvor muligheten er mange. Miljøet i Tine hvor jeg jobber, er kunnskapsrikt og proaktivt. Til ungdom som er opptatt av matsikkerhet og som ønsker seg jobb innen landbruk, kan jeg anbefale NMBU og husdyrvitenskap. Da er jobbmulighetene mange – også i distriktene. Vi er ettertraktet arbeidskraft, fastslår Kristoffer.

Publisert - Oppdatert

Del på