Hilsen fra rektor

Av Trine Olstad

Foto: Håkon Sparre, NMBU

Kjære alle studenter og ansatte ved NMBU

Kjære alle studenter og ansatte ved NMBU,

Vi er i en uvant situasjon. Til tider nesten litt uvirkelig. Kanskje er du en som har både ektefelle/ samboer og barn, eller foreldre, rundt deg hele dagen, eller kanskje sitter du alene dag etter dag.  Uansett, ganske sikkert savner du kollegaene eller medstudentene og samværet med dem. Det gjør iallfall jeg.

De fleste av oss har ganske monotone eller annerledes dager nå. Mange er vi som sitter i en krok klistret til en skjerm og følger med på møter i Teams, Zoom, Skype mv. Samtidig overøses vi i ulike kanaler med informasjon om koronakrisa, dens direkte og indirekte konsekvenser og mer eller mindre velfunderte analyser om hvilke konsekvenser den vil kunne få for framtida vår. Ja, jeg er en bidragsyter til det selv, se gjerne dagens blogginnlegg. Jeg lover at det ikke er noe skremselspropaganda der.

Min sterkeste og fineste opplevelse i fjor var immatrikuleringen. Å møte forventningsfulle studenter i en slik setting, å ense deres ektefølte entusiasme, føle forventningene og få hyggelige kommentarer var helt berusende. I år må vi dessverre gjøre det på en mye enklere måte.

Viktigere er kanskje den generelle situasjonen for dere som er studenter. Enkelte tiltak er gjort for å lette denne, andre er underveis, men situasjonen er vanskelig. Vi følger med og vi følger opp så godt vi kan. Jeg har ikke plass til å gå i detalj her, men jeg kan love at vi skal gjøre alt som er i vår makt for å normalisere situasjonen så snart det er tillatt og at vi skal informere dere godt underveis. Som så vidt nevnt i ovennevnte bloggtekst skal vi iallfall lære av koronakrisa også i undervisnings- og utdanningssammenheng. Hold ut, det er lys i enden av tunellen! Og følge med på nmbu.no/student.

I slike tider som vi opplever nå er det viktig å opprettholde en struktur i hverdagen. Stå opp til vanlig tid og forsøke så godt man kan å arbeide innenfor vanlig arbeidstid. Jeg vet at ikke alle har mulighet til å jobbe hjemme, men forsøk uansett så godt du kan å aktivisere deg. Og se til at du får deg litt mosjon og annen avveksling. Vær kreativ og god mot deg selv og andre. Ha tålmodighet hvis de rundt deg synes irritable. De har grunn til det, men husk at du neppe er årsaken.

 Veterinærene har fått ekstra belastning utover koronakrisa fordi studiestart ved Campus Ås ikke kan gjennomføres i august. Flytteprosjektet har over lang tid krevd enorm innsats av de involverte, og skuffelsen ved ikke å kunne flytte inn og ha studiestart som planlagt, er selvfølgelig svært stor. Jeg er både imponert over hvordan mange står på i dette prosjektet, og hvordan de takler den nye situasjonen. Ikke minst hvordan de takler skuffelsen. Takk til alle dere som står på i dette prosjektet!

Jeg kan love at også vi i ledelsen står på. Det er mye som må endres, og det på kort tid, men ikke uten kvalitetssikring. Vi må ha juridisk grunnlag for mange av endringene, det må utarbeides retningslinjer som treffer tilstrekkelig uten å tillate misbruk og vi må sikre rettferdighet og lik behandling. Det er mange med ulike interesser i slike prosesser. Mange må høres og avveininger må foretas. Jeg synes vi har maktet å gjøre et godt stykke arbeid på svært kort tid. Det står det respekt av! Den sentrale beredskapsgruppa har god kontroll og gjør en kjempejobb. Det gjør også dekanene og deres medarbeidere i alle ledd. Alle ved NMBU gjør en viktig innsats i å tilpasse seg en annerledes hverdag og vise tålmodighet og omtanke. Takk for det!

Jeg vil oppfordre alle dere som er ledere med personalansvar om å ha antennene ute i denne vanskelige tida. Det er mange som sliter med den situasjonen vi er havnet i. Noen mer enn andre. Vær oppmerksom, ta gjerne kontakt for å høre hvordan det går. Kall inn til nettmøte med en eller flere, med eller uten agenda. Vi er mange som savner hverandres selskap. Som sagt gjør jeg også det. Føler meg av og til som Gjest Baardsen. Han sonet som kjent alene på Akershus festning. Kolera fikk han også. Men han kom ut til slutt. Det vil vi også. Men det vil definitivt ikke ta 18 år, som det gjorde for Gjest. Hold ut, det er lys i enden av tunellen!

Med ønske om en god helg!

Sjur Baardsen

Rektor

Publisert - Oppdatert

Del på