Image of Smart Farming

Verdens befolkning forventes å øke fra dagens 7,8 milliarder til opp mot 10 milliarder i 2050. Dette krever en sterk økning i matproduksjonen. Med smart landbruk produseres mer mat ved bruk av mindre ressurser og renere energi.

14 apr. 2021 - 31 des. 2024

NMBU

Om prosjektet

Prosjektet er en del av NMBUs bærekraftsarenaer 2021- 2024

Med smart landbruk (smart farming) menes;

  • Utvikling og bruk av digitale verktøy for nødvendige planleggingssystemer i landbruket
  • Presisjonslandbruk (behovsstyrt behandling over tid og sted)
  • Automasjon innen landbruket ved bruk av roboter og andre autonome løsninger   
  • Smart landbruk og grønn innovasjon innebærer et bærekraftig og skreddersydd landbruk; fra ideelle plantesorter, tilpasset jordarbeiding og såing, optimaliserte vekstforhold gjennom steds – og tidsspesifikk gjødsling, vanning til bekjempelse av skadegjørere som sammen gir større og kvalitativt bedre avlinger.

    Dette sikres ved innsamling og behandling av vitale data, tilpassede algoritmer for tids- og stedsspesifikk styring, samt tildeling av innsatsfaktorer og behandling ved bruk av VRA (volume rate application) -teknologi og posisjonskontroll (GNSS/RTK-GPS). Økt biologisk mangfold og produksjon oppnås samtidig som risikoen for miljøbelastninger som utslipp av klimagasser, avrenning, erosjon og akkumulering av skadestoffer reduseres.

    I bærekraft ligger også bruk av mest mulig ren energi og økonomiske løsninger som minimerer totalkostnad hva angår utstyr, kapasitet og tidsforbruk. Det legges vekt på sirkulær økonomi.

    Smart landbruk ved NMBU
    Smart landbruk ved NMBU Foto: Morten Lillemo

    Hvorfor er smart landbruk / Smart Farming viktig for norsk landbruk og NMBU akkurat nå?

    • Større tilgang på vitale øyeblikkdata (gjennom IoT sensorer, bildedata fra satellitt, drone og/eller robot/traktor og andre sensordata)
    • Økt datakraft for å kunne behandle store datamengder og bruk av AI
    • Effektive kommunikasjonssystemer (sterk utvikling inn datasky-løsninger, 5G, blockchain m.m.)
    • Nøyaktig posisjon i felt over tid og sted (GNSS/RTK-GPS ned til 1-2 cm nøyaktighet, kamera, laser m.m.) som sammen med dataanalyse gir optimaliserte styringsdata (GIS-kart)

    Aktuelle fagmiljø innen SF sitter i dag spredt rundt om på NMBU med lite koordinerte arbeidsoppgaver. Vi har diskutert behovet for sterkere samarbeid over flere år, uten tidligere å ha hatt de nødvendige incitamentene for en videre utvikling. Vårt mål er å skape en arena for idéutveksling og tverrfaglige aktiviteter som kan binde dette fagmiljøet tettere sammen og gjøre det sterkt og robust for fremtiden.

    REALTEK, MINA og BIOVIT har også fått innvilget sin søknad for NMBU forskningsinfrastrukturmidler for 2021; «Sensorplattform innen Smart Farming/Presisjonslandbruk ved NMBU» på 1,4 mill NOK) som vil være et viktig bidrag i dette arbeidet. Vi har også flere prosjekter som vi kan dra nytte av innen paraplyen SF, blant annet landbruksroboter (Thorvald) og bildeanalyse og bruk av droner innen fenotyping.

    Smart landbruk med droner på NMBU
    Smart landbruk med droner på NMBU. Foto: Morten Lillemo
  • Bærekraftsarenaen innen Smart Landbruk og Grønn Innovasjon har som mål og samle, videreutvikle og styrke den vitenskapelige kompetansen innen fagområdet ved NMBU med hovedvekt på fakultetene REALTEK, BIOVIT og MINA sammen med SKP og SHF. Dette skal gjøres både ved å styrke utdanning, forskning og innovasjon. Et viktig virkemiddel vil være opprettelsen av en såkalt Green Innovation Student Lab, - et sted der master- og PhD studenter sammen med forskere på tvers av ulike fagområder og sammen med aktuelle eksterne partnere kan videreutvikle idéer og skape større eller mindre prosjekter og innovasjoner i tillegg til forskningsbasert undervisning.  Forskere vil sammen etablere fellesprosjekter som vil gjøre norsk landbruk både mer bærekraftig og konkurransedyktig.

    Et realistisk mål vil være å danne et senter (SFI) innen Smart Landbruk og Grønn Innovasjon ved NMBU og skape et bredt forskningsmiljø som vil fortsette å videreutvikle fagområdet også etter perioden.

    Fagmiljø innen blant annet robotikk, droner, presisjonslandbruk, GIS og GNSS, sensorer, bildeanalyse, datavitenskap, fenotyping, plantefag, gjødselfag og jordfag inngår i gruppa som også kan utvides etter behov.