Akselerering av klimarobust utvikling med erfaringer fra Follo på Adaptation Futures 2025.
Da KRED (Senter for klimarobust utvikling ved NMBU) deltok på Adaptation Futures på New Zealand sent i 2025, tok de med seg mer enn akademisk innsikt. De brakte med seg praktisk erfaring fra Follo-regionen, der forskere ved NMBU samarbeider tett med kommuner, lokalsamfunn, planleggere, studenter og praktikere for å fremme klimarobust utvikling (Climate Resilient Development - CRD) i praksis.
Adaptation Futures er en av verdens ledende konferanser om klimatilpasning, og samler forskere, beslutningstakere, urfolksledere, praktikere, ungdom og internasjonale organisasjoner. I denne globale arenaen arrangerte KRED enworkshop med tittelen «Accelerating Climate Resilient Development Practice». Workshopen tok utgangspunkt i det presserende behovet for å omsette vitenskapelig kunnskap til lokal handling, med fokus på hvordan klimarobust utviklling skjer i virkeligheten, det vil si, hvordan tiltak for utslippsreduksjon og klimatilpasning integreres for å fremme bærekraftig utvikling for alle.
Rom for mangfoldige kunnskapssystemer
Workshopen startet med et grunnleggende spørsmål: Klimarobust utvikling – for hvem, og definert av hvem?
Deltakerne utforsket hvordan klimarobust utvikling må skape rom for flere kunnskapssystemer, inkludert urfolkskunnskap, praktisk lokall erfaring og perspektiver til sårbare grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne. Eksempler fra Aotearoa i New Zealand og det sørlige Afrika viste hvordan lokale aktører endrer klimaarbeidet ved å løfte frem stemmer som ofte marginaliseres i formelle planprosesser.
Budskapet var tydelig: Klimarobusthet kan ikke baseres på teknisk ekspertise alene. Den må anerkjenne kulturell, relasjonell og erfaringsbasert kunnskap. Inkludering er ikke symbolsk, den endrer prioriteringer, tidshorisonter, finansieringsstrømmer og beslutningsprosesser.
Vekst, rettferdighet og tidens politikk
En annen diskusjon tok for seg en utfordring velkjent i Follo – og globalt: Hvordan balanserer lokale myndigheter vekst, bærekraft og klimaforpliktelser?
Med utgangspunkt i eksempler fra Europa og Afrika belyste paneldeltakerne hvordan politiske strukturer, stiavhengighet og institusjonelle normer kan låse byer inn i karbonintensive utviklingsbaner. Å fremme klimarobust utvikling krever derfor mer enn tekniske løsninger; det krever politisk mot og langsiktig tenkning.
Deltakerne identifiserte et kjerneprinsipp: Å forholde seg aktivt til tid. Klimahandling må balansere hastverk med rettferdighet. Den må gå raskt frem, men ikke på bekostning av inkludering. Den må bevege seg fra kortsiktige prosjekter til generasjonsperspektiver, samtidig som den tillater ufullkomne begynnelser slik at ambisjoner ikke stanser handling. Klimarobust utvikling handler ikke bare om tempo, men om å styre transformasjonen med ansvarlig rytme.
Seks prinsipper for å akselerere CRD
Gjennom fasilitert dialog utviklet forskere og praktikere i fellesskap seks veiledende prinsipper:
- Engasjer med nok tid, gå utover kortsiktighet. Knytt småskalainitiativer til langsiktig institusjonell endring.
- Engasjer kollektivt: Gå fra individualiserte tiltak til kollektive tilnærminger. Plasser rettferdighet og tilgjengelighet i sentrum.
- Engasjer med kunnskap og bryt ned siloer. Ta i bruk mangfoldige metoder. Skap rom for de stillere stemmene. Begynn med felles visjoner og verdier.
- Engasjer ressurser: Erkjenn at finansiering er politisk. Sikre rettferdig deltakelse og styrk dem med levd erfaring.
- Engasjer med transformasjon: Utfordre «business-as-usual». Forankre lokale strategier i bredere juridiske og politiske rammeverk.
- Engasjer relasjoner: Bygg tillit, koble sammen innflytelsessfærer og vev aktører og kunnskapssystemer sammen.
Disse prinsippene ble forankret i konkrete eksempler, fra planlagt retrett og funksjonsinkludering til lokalsamfunnsdrevet tilpasning og kommunal planlegging.
Fra workshop til bevegelse
Engasjementet stoppet ikke ved diskusjonene. Deltakerne foreslo oppfølgende tiltak: utvikling av et felles casebibliotek; etablering av et internasjonalt atlas for klimarobust endring; videreutvikling av prinsippene i fellesskap; fremtidige refleksjonssamlinger; samt tilgjengelige verktøykasser og plattformer for å dele fortellinger.
Dette speilet en bredere konferansedynamikk rundt lokalt ledet tilpasning, rettferdighet og transformativ praksis.KREDs bidrag fra Follo viste at robusthet ikke oppfinnes på globale konferanser og eksporteres utover. Den bygges lokalt, gjennom kommunale vedtak, i samfunnsdialoger og i hverdagslig styring, og deles deretter globalt.
En toveis kunnskapsutveksling
KRED kom ikke bare for å presentere forskning, men for å delta i gjensidig læring. Erfaringene fra Follo fant gjenklang internasjonalt, samtidig som innsikter fra stillehavsøyer, afrikanske lokalsamfunnsnettverk og urfolksbaserte styringsformer utdypet KREDs forståelse av klimarobust endring.
Workshopen understreket at akselerering av klimarobust utvikling krever mer enn bedre data eller modeller. Det krever tillit, rettferdighet, mangfoldige kunnskapssystemer, politisk bevissthet, rettferdige finansieringsstrukturer og ledere som fungerer som vevere snarere enn kontrollører.
Fra Follo til fremtiden
Klimakrisen er global, men klimarobuste utviklingsbaner bygges gjennom handling fra det lokale til det globale. Ved å dele erfaringer fra Follo på Adaptation Futures 2025 bidro KRED til en voksende internasjonal bevegelse for klimaberedt utvikling som er rettferdig, relasjonell og transformativ.
Effekten ligger ikke bare i prinsippene som ble formulert, men i nettverket som ble dannet av forskere, praktikere og beslutningstakere, forpliktet til å fremme klimarobust utvikling i sine egne kontekster.
Fra Follo til verden og tilbake er klimaberedt utvikling i ferd med å bli en delt praksis: Samskapt, inkluderende og forankret i menneskers levde erfaringer med klimaendringer.