Flere av NMBUs høringsinnspill er fulgt opp i den nye dataforvaltningsloven. Det gjelder særlig reglene for forskningsdata, valg av begreper og hensynet til sikkerhet.
Loven skal gjøre det enklere å finne og viderebruke data fra offentlig sektor. NMBU har støttet målet om mer datadeling, men samtidig understreket behovet for tydelige rammer.
Et viktig innspill fra NMBU var at reglene om viderebruk av forskningsdata først bør gjelde når dataene allerede er offentliggjort av forskeren eller forskningsinstitusjonen. Dette er fulgt opp i loven. Den innfører dermed ikke en generell plikt til å publisere rådata, data under bearbeiding eller forskningsdata som ikke er ferdig kvalitetssikret.
Departementet har også fulgt NMBUs syn om å bruke «data» som et mer framtidsrettet begrep enn «dokument». NMBU støttet dessuten gratis viderebruk som hovedregel og framhevet betydningen av digitale og maskinleselige formater.
Balanse mellom åpenhet og sikkerhet
NMBU pekte samtidig på risikoen for at ulike datasett kan sammenstilles slik at beskyttet informasjon eller enkeltpersoner kan identifiseres. Denne bekymringen er omtalt i proposisjonen, og sikkerhetsmessige avgrensninger er tydeliggjort.
– Det er positivt at flere av NMBUs innspill er synlige i den nye loven. Særlig viktig er det at vi får tydeligere rammer for forskningsdata og bedre balanse mellom åpenhet, personvern, sikkerhet og immaterielle rettigheter, sier forsknings- og innovasjonsdirektør Solveig Fossum- Raunehaug ved NMBU.
Senke terskelen for deling
En hindring for datadeling er at juridiske enheter i det offentlige er redde for å trå feil, som kan føre til unødvendig streng tolkning av søknader om datadeling. NMBU spilte derfor inn at det bør legges til rette for at etatene kan dele erfaringer på tvers. Opprettelsen av Dataprioriteringsrådet som kom på plass som en følge av lovprosessen kan fylle en slik funksjon. Dataprioriteringsrådet har blant annet gjennomført høring for ny Veileder ved tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor.
– For at loven skal fungere i praksis er en slik veileder viktig. Vi har spilt inn at den også må inkludere muligheten for å ha en dialog før endelig juridiske beslutning tas, sier Annette Alstadsæter, senterleder i Skatteforsk – Norwegian Centre for Tax Research.
Mange offentlige etater er redde for å dele data fordi de er usikre på regelverket. Da blir det fort enklere å si nei enn å finne løsninger. Vi trenger mer dialog mellom dem som har dataene, og dem som trenger dem. Det må skje før juristene konkluderer, ikke etterpå, fortsetter hun.
Avgjørende for kriminalitetsbekjempelse
Pengene stopper ikke ved grensene mellom etater og banker. Men det gjør ofte dataene.
– Skal vi avdekke skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, må vi kunne se informasjon fra ulike kilder i sammenheng. Vi er optimistiske for de nye mulighetene Dataforvaltningsloven og Finansforetaksloven samlet åpner for. Det er også viktig å huske at mer datadeling ikke bare handler om kriminalitetsbekjempelse, men også om å produsere bedre kunnskap og bedre politikk. sier Alstadsæter.
NMBU fikk ikke gjennomslag på alle punkter. Universitetet ønsket blant annet å lovfeste prinsippet om at åpenhet og datadeling skal bygges inn når offentlige virksomheter utvikler eller anskaffer digitale systemer. Dette ble ikke tatt inn i loven.