Ved å utforske flere og bedre former for samhandling med omverdenen, kan akademia i enda større grad bidra til å løse samfunnets bærekraftutfordringer.
For å sikre at forskningsorientert kunnskap raskere omsettes til handling, er det behov for å utforske hvordan høyere utdanningsinstitusjoner kan bli tettere påkoblet omverdenen. Denne tematikken sto i fokus under Nasjonal nettverkssamling for bærekraft i høyere utdanning 2026 på NMBU.
Ekspertens tale
Sir Geoff Mulgan ved University College London er en internasjonalt anerkjent ekspert innen sosial innovasjon og kollektiv intelligens.
På samlingen oppfordret han universiteter til å videreutvikle sin «sosiale kontrakt» for å forbli relevante i en tid med sosial endring og rask utvikling av kunstig intelligens. Hva mener han med det?
Mulgan pekte på fire utviklingsretninger for sektoren:
- Utfordringsdrevet læring og forskning: I stedet for å bare ta utgangspunkt i tradisjonelle disipliner, kan akademia ta utgangspunkt i konkrete samfunnsfloker som boligmangel, mental helse eller klimakrisen. Målet er å bevege UH-sektoren fra å være en analytisk diagnosesetter til aktivt å foreskrive og samskape radikale, forskningsbaserte løsninger for fremtiden.
- Stedsutvikling (Place-making): Universiteter kan i større grad bidra til å forme regionene de er en del av. Ved å etablere innovasjonsdistrikter og arenaer for samhandling, trer akademia inn i rollen som en aktiv deltaker i kollektiv problemløsing. Ved å koble akademisk hjernekraft direkte på hverdagens utfordringer, fungerer campus og nærmiljø som levende laboratorier der forskere og studenter samskaper praktiske løsninger i tett samspill med omverdenen.
- Livslang læring: Med en aldrende befolkning og akselererende teknologisk utvikling blir evnen til kontinuerlig omstilling avgjørende. Ved å tilby flere fleksible utdanningsløp kan universiteter bedre støtte hele befolkningens behov for læring og faglig fornyelse gjennom hele livsløpet.
- Metakognisjon og systemforståelse: I en tid preget av kunstig intelligens trenger universitetene prioritere studentenes evne til å navigere i komplekse systemer. Dette innebærer å utfordre egne antakelser og forstå de dype prosessene som faktisk fører til samfunnsendring. Målet er å lære studentene å koble sammen kunnskap fra ulike fagfelt for å forestille seg og utvikle helt nye løsninger for fremtiden.
Allerede mange spennende eksempler på samhandling
Samlingen på Ås viste at sektoren allerede har mange måter å være påkoblet på, der akademisk frihet og samfunnsnytte går hånd i hånd:
- Universitetet ut i bydelen: OsloMet har etablert en satellitt på et kjøpesenter på Holmlia. Ved å flytte deler av virksomheten ut til lokalmiljøet, skaper de nye arenaer for kunnskapsutveksling og sosial mobilitet.
- Regional samskaping: Gjennom Senter for klimarobust endring (KRED) ved NMBU jobbes det med direkte løsninger for klimatilpasning i Follo-regionen. Her navigerer forskere og lokale beslutningstakere sammen i barrierer for å identifisere handlingsrom for omstilling.
- Veksling mellom teori og praksis: Ved Høgskulen på Vestlandet har barnehagelærerutdanningen i Sogndal gitt studenter mulighet til å kombinere teoretisk refleksjon og praktisk erfaring gjennom betalt deltidsarbeid i lokale barnehager én dag i uken gjennom studiet. Samtidig har EX-PED-LAB bidratt til å styrke samarbeidet mellom utdanning, forskning og praksisfeltet i barnehagesektoren
- Tett samarbeid med næringsliv: Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI har i flere år vist hvordan man kan finne en balanse mellom uavhengig toppforskning og et tett samspill med en bransje i behov for grønn omstilling.
Disse eksemplene viser at bevegelsen mot et mer påkoblet akademia er godt i gang. Men er endringene ved universitetene og høyskolene tilstrekkelige?
Behov for å utforske større institusjonelle endringer
Sir Geoff Mulgan mener at sektoren også må våge å tenke nytt om selve organiseringen av universitetene.
Tettere påkobling krever at akademia også våger å eksperimentere med mer varierte organisasjonsformer fremfor dagens ensartede siloinndelte hierarkier. Ved å utvikle smidige og mer mangfoldige institusjonsmodeller, kan universitetene styrke sin rolle som drivere for en bærekraftig samfunnsutvikling.
Les mer om hva Sir Geoff Mulgan oppfordrer akademia til