Doktorgraden til Line Sass Kierkegaard avdekker en biologisk balanse mellom reproduksjon og levetid hos søyer, der miljø og fôr former både overlevelse, genetikk og framtidig robusthet i norsk saueproduksjon.
Hvor mange lam kan ei søye få uten at det går på bekostning av helsa og levetida hennes? Det spørsmålet har stått sentralt i doktorgradsarbeidet til stipendiat Line Sass Kierkegaard ved NMBU. Gjennom analyser av norske data fra Sauekontrollen og bruk av avanserte simuleringsmodeller har hun avdekket en tydelig biologisk balanse mellom reproduksjon og overlevelse hos søyer, og vist hvorfor disse avveiningene blir stadig viktigere å forstå i møte med et mer krevende klima.
– Vi ønsket å forstå hvilke kostnader reproduksjon har for dyrenes levetid, og hvordan disse kostnadene påvirkes av miljøet, sier Kierkegaard.
Utgangspunktet for studien var Norsk kvit sau under norske forhold, og hvordan søyer balanserer ressursbruk mellom å få lam og å overleve over tid. Ved hjelp av data fra Sauekontrollen ble det mulig å følge enkeltindivider gjennom hele livet.
Tidlig lamming – kortere liv
Et av de tydeligste funnene var at alder ved første lamming har betydning for levetid. Søyer som fikk sitt første kull allerede som åring, levde i gjennomsnitt kortere enn dem som først lammet som toåringer.
Sammenhengen mellom kullstørrelse og levetid er heller ikke rettlinjet. Verken svært små eller svært store kull gir lengst levetid. Hva som er «optimalt» varierer blant annet med alder ved første lamming og med hvor mange lam søya faktisk klarer å fostre opp i forhold til hvor mange hun fødte.
Vanskelig å skille miljø og drift
Kierkegaard forsøkte også å koble disse mønstrene til storskala miljøforhold, som klima og naturgitte variasjoner. Her støtte hun på utfordringer.
─ I praksis var det vanskelig å skille effekter av natur fra effekter av menneskelig drift og management, noe som gjorde det umulig å påvise entydige miljøeffekter i registerdataene alene, forteller hun.
Et virtuelt sauefjøs for framtiden
For å undersøke effekten av fremtidige miljøforhold utviklet forskerne et digitalt «laboratorium» ved å kalibrere en eksisterende simuleringsmodell for kyr slik at den ble egnet til å simulere norske søyer. Modellen kombinerer informasjon om plantevekst i utmarksbeite med ulike scenarier for framtidig fôrtilgang. Deretter ble en hel saueflokk simulert over hundre år.
Målet var å skape et virtuelt laboratorium der biologiske mekanismer kunne studeres i detalj, også de som er vanskelige eller umulige å måle i virkeligheten.
– Med modellen kan vi studere biologiske mekanismer vi ellers ikke har tilgang til, sier Kierkegaard.
Resultatene viste tydelig at miljøet påvirker avveiningen mellom reproduksjon og levetid. Når fôrtilgangen var begrenset, produserte søyene færre lam. Men enda mer interessant var det som skjedde over tid. Flokken utviklet ulike genetiske egenskaper avhengig av miljøet den levde i. Det tyder på at miljøet kan forme flokkens genetiske sammensetning, og at sau i fremtiden kanskje trenger andre evner for å skaffe og fordele energi enn de har i dag.
Robusthet blir stadig viktigere
I et tøffere og mer variabelt klima kan det bli behov for dyr med andre egenskaper enn dem som er optimale i dag, særlig når det gjelder evnen til å produsere stabilt over tid.
Disse funnene har klare følger for avl og matproduksjon og for forståelsen av biologiske mekanismer som regulerer energibruk til vekst, reproduksjon og overlevelse
─ Skal vi sikre matproduksjon i framtiden, trenger vi dyr som tåler mer, sier Kierkegaard.
Å forstå hvordan biologiske avveininger fungerer i praksis, kan det derfor være avgjørende for å definere og selektere for robusthet, og doktorgradsarbeidet bidrar med ny kunnskap om nettopp dette samspillet mellom biologi, miljø og produksjon.
Doktoranden har også lagt et metodisk grunnlag for videre forskning. Den kalibrerte simuleringsmodellen for søyer kan videreutvikles og kobles til avlsprogrammer. På sikt kan dette gi forskere og avlsmiljøer et verktøy for å teste strategier og vurdere konsekvenser før de settes ut i praksis.
Slik gir doktorgraden ikke bare innsikt i sauens livslange balansekunst, men også i hvordan framtidens husdyr kan tilpasses et klima i endring, til det beste for både dyr og mennesker.
Line Sass Kierkegaard er 36 år og kommer fra Danmark. Hun forsvarer sin doktorgradsavhandling med tittelen: «Ri stormen av: Avveiningen mellom reproduksjon og levetid hos søyer» ved NMBU, 30. april 2026.
Forsker Bente Aspeholen Åby (NMBU) har vært hovedveileder for Kierkegaard. Medveiledere har vært Nicolas C. Friggens (INRAE), Laurence Puillet (AgroParisTech, INRAE), Geir Steinheim (NMBU), Gunnar Klemetsdal (NMBU), Øystein Holand (NMBU).