Naturpanelets "Nexus-rapport" viser at biologisk mangfold, vann, mat, helse og klima må ses i sammenheng. Norske kommuner kan spille en nøkkelrolle.
I desember 2024 lanserte det internasjonale Naturpanelet (IPBES) en av sine mest ambisiøse rapporter noensinne: Thematic Assessment Report on the Interlinkages among Biodiversity, Water, Food and Health – kjent som Nexus-rapporten. 165 eksperter fra 57 land har gjennom tre års arbeid kartlagt hvordan tap av biologisk mangfold, vannkrise, matsikkerhet, helserisiko og klimaendringer forsterker hverandre. Konklusjonen er like klar som den er urovekkende: å løse disse krisene hver for seg i stedet for i sammenheng er ikke bare utilstrekkelig – det kan gjøre vondt verre.
Silotenkning gir dårligere resultater
Rapporten dokumenterer at over halvparten av verdens befolkning bor i områder med store samtidige belastninger på natur, vann, mat og helse. Fragmentert styring, der ulike sektorer jobber isolert, fører til motstridende mål og utilsiktede konsekvenser. Et ensidig fokus på matproduksjon kan for eksempel øke næringstilgang, men samtidig akselerere tap av biologisk mangfold og vannressurser. Tilsvarende kan klimatiltak som ikke tar hensyn til naturmangfold skape nye problemer for økosystemer og matsystemer.
Mange av driverne av miljøproblemer er også felles på tvers av natur, mat, vann, helse og klimaendringer. For eksempel er arealendringer en driver både for naturtap og klimaendringer. Rapporten peker også på at 7000 milliarder dollar årlig investeres globalt i aktiviteter som skader natur, langt mer enn det som brukes på å beskytte den.
71 løsninger som gir gevinst på tvers
Men rapporten er ikke bare et krisedokument. Den identifiserer 71 konkrete tiltaksalternativer som kan gi positive effekter på tvers av natur, vann, mat, helse og klima. Mange av disse er rimelige å gjennomføre: agroøkologi, restaurering av økosystemer, bærekraftige kosthold og naturbaserte løsninger. Scenarioanalyser viser at fremtider med best utfall er de som kombinerer bærekraftig produksjon og forbruk med bevaring og restaurering av natur.
Relevant for norsk lokal forvaltning
Professor Siri Eriksen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er medforfatter av rapporten, med bidrag til kapitlene om finansiering og helhetlige løsninger. Hun har presentert funnene for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, og understreker rapportens relevans for norske forhold.
«Selv om rapporten handler om globale sammenhenger, er analysene svært relevante for norsk lokal forvaltning. Norske kommuner forvalter natur, vannressurser, folkehelse og arealbruk, og de samme koblingene vi beskriver globalt, spiller seg ut lokalt» understreker Eriksen.
«Det er avgjørende at rapportens innhold, og særlig løsningsforslagene, blir kjent og utprøvd i Norge. Mange av de 71 tiltakene kan og må tilpasses lokalt, som for naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, integrert arealplanlegging og tverrsektoriell samordning i kommunene.»
Professor Eriksen er derfor svært fornøyd med at Senter for klimarobust endring (KRED), som hun leder, sammen med et større team av forskere på NMBU har fått midler fra Norge forskningsråd til å utforske muligheten for dette sammen med de seks Follo-kommunene som omslutter NMBU.