Hvis du deler bil, fellesrom eller tjenester med naboen, er det bra for både deg og verden. Men delingen må planlegges – det er ikke nok bare å plassere ut noen sykler og lage en app.
Hva om det viktigste for å gjøre nabolaget attraktivt, ikke er hvor mange leiligheter som blir bygd, men hva som kan deles?
Bor du et sted der du kan låne eller dele en bil, bruke gode fellesrom, hente tjenester i nærheten og bevege deg trygt til fots eller på sykkel, trenger du ikke eie like mye selv. Det kan bety lavere utgifter, mindre plass brukt på parkering og privat lagring, og et nabolag som fungerer bedre i hverdagen.
Gir deg oversikt
– En av de viktigste tingene vi har fått til, er et dashbord som alle kan bruke, sier Mina Di Marino.
Hun er professor ved NMBU og har forsket på deling og sirkulære nabolag.
Når hun sier «dashbord», snakker hun om et digitalt verktøy som gir oversikt. Det viser hva som kan deles i nabolaget ditt og hva som er tilgjengelig akkurat når du sjekker. Du kan lese mer om dashbordet i en egen faktaboks.
– Du kan se hvilke rom og hvilke transportløsninger som er tilgjengelige. Samtidig kan planleggerne og de som tar beslutninger, følge med og se for eksempel at «dette området har ikke nok – det trengs mer», forklarer Mina Di Marino.
Test dashbordet
- Dashbordet er offentlig tilgjengelig, og du kan se på det her.
- Hvis du har en Esri-konto, kan du logge deg inn. Hvis ikke, kan du opprette en gratis konto eller fortsette uten å logge inn
- Hvis du vil fortsette uten å logge inn, klikker du ganske enkelt «Avbryt» når du blir bedt om å logge inn. Det kan hende du må klikke mer enn én gang før dashbordet åpner seg.
Økern og Løren
Sammen med forskere og planleggere i Norge og flere andre land har hun brukt Oslo som eksempel, og spesielt bydelene Økern og Løren. Norge er et greit sted å begynne. – Mange i Europa vet ikke ennå hvordan de skal dele. I Norge er vi bedre kjent med å bestille en bil eller å bestille et lokale, sier hun.
Mange byer satser på deling for å bli mer bærekraftige. Men det er ikke nok å plassere ut noen bysykler eller tilby bildeling. Skal folk faktisk dele mer i hverdagen, må hele nabolaget være bygd for det. Transport, fellesrom og lokale tjenester må virke sammen for å bli brukt.
Trenger ikke å eie
Forskerne kaller det «resharing» – ulike måter å dele på, som transport, rom og tjenester, kobles sammen. Når det fungerer, trenger du ikke å eie alt selv. Det sparer deg for penger, det gir nabolaget bedre plass og det er bra for miljø og klima fordi det kan få ned produksjonen av for eksempel bygninger eller kjøretøy som ikke brukes så mye.
Mina Di Marino nevner transport som et eksempel. – Hvordan kan vi ordne den siste kilometeren frem til bussen eller t-banen? Mange bor ikke tett nok ved holdeplassen eller stasjonen til at det er lett å komme seg dit, sier hun. Resultat: De må kjøre privatbil der de godt kunne reist kollektivt.
Åpne førsteetasjer
Et annet eksempel: Førsteetasjene i bygninger, enten det er boliger eller kontorer høyere oppover i etasjene. De bør ikke bare bestå av lukkede fasader.
– De kan brukes til delte oppholdsrom eller verksteder. Du kan dele sykkelparkering, bøttekott, gjesterom. Det betyr ikke bare at ressursene utnyttes bedre – det hjelper også med sosialt samvær, sier Di Marino.
Byggeplaner
Mer deling kan bety mye for mindre steder, også, ikke bare for de største byene. – I bygdene er det mange hus som ikke utnyttes 100 prosent. Samtidig vil regjeringen at det skal bygges 130.000 nye boliger innen 2030, peker hun på.
Med bedre oversikt og bedre deling går det an å bygge færre nye bygninger og heller utnytte bedre dem som allerede er bygd. – Vi kan endre forbruket, og vi kan styrke sosialiseringen og samværet, ifølge NMBU-professoren.
Det er først og fremst politikken og planleggingen som hindrer mer deling. Ikke nødvendigvis fordi noen er motstandere, men fordi de ikke tenker på muligheten. Forskerne har funnet et tydelig gap mellom målene om bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi på den ene siden og det folk faktisk møter i nabolaget sitt på den andre.
– Veldig mange slike løsninger må komme på initiativ fra dem som utvikler og bygger ut et område. Men de må tjene penger, og noen ganger er ikke dette like lønnsomt. Så ser det ikke ut til at kommunene går foran. Vi må gjøre reguleringsplanene bedre. Det vil ta tid, tror Mina Di Marino.
RESHARE
- Resource sharing in residential buildings: Innovative approaches to shared, circular mobility space solutions for sustainable consumption.
- Forskningsprosjekt for å sette byer i stand til å planlegge og utvikle boligprosjekter, byrom og mobilitetssystemer på måter som legger til rette for deling og dermed bidra til mer bærekraftige forbruksmønstre.
- Tanu Priya Uteng ved Transportøkonomisk institutt, TØI, har ledet prosjektet.
- I prosjektet deltok også NMBU, det finske miljøinstituttet SYKE, DRIFT-senteret ved Erasmus-universitetet i Rotterdam, Pådriv Oslo, Parqio, OBOS, Bilkollektivet, Oslo kommune, Viken fylkeskommune og Ruter.
- Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd.
Kontakt
Referanser:
Mina Di Marino, Seyed Hossein Chavoshi og Tanu Priya Uteng: Resharing spaces, services and mobility: Developing a reshareability index for sustainable planning in Oslo. Land Use Policy
Tanu Priya Uteng, Mina Di Marino, Anja Kristin Standal og Pavel Grabalov: The Future of Resharing Practices in Norwegian Neighborhoods: Perspectives From Residents and Stakeholders. Sustainable Development
Mina Di Marino, Tanu Priya Uteng, Seyed Hossein Chavoshi og Anja Standal: Resharing the city: A framework for circular urban neighborhoods the case of Oslo. Cities
Mina Di Marino og Tanu Priya Uteng: Advancing Sharing in the Built Environment: Stakeholder and Planning Perspectives on Space and Mobility in the Oslo Region. Under fagfellevurdering