Et nytt forskningsprosjekt ved NMBU vil gjøre Follo til laboratorium for klimarobust utvikling.
Et bredt spekter av aktører fra akademia, folkevalgte og forvaltning var samlet da forskningsprosjektet «Å balansere mellom vekst og bærekraft: Samskaping av lokal klimarobust praksis i Oslofjordregionen» ble sparket i gang på BIT-senteret i Ås tirsdag 24. mars. Arrangementet markerte starten på et ambisiøst samarbeid mellom Senter for klimarobust endring (KRED) ved NMBU og Folloregionens seks kommuner, med mål om å utvikle nye løsninger for hvordan lokalsamfunn i praksis kan møte klima-, natur- og de øvrige bærekraftsutfordringene.
Må strekke seg lenger
Ola Haave, direktør for Follo IPR, og Erik Trømborg, prorektor for forskning ved NMBU, åpnet seminaret ved å vektlegge prosjektets betydning for et mer konkret samarbeid mellom Follo-regionen og NMBU. Begge understreket betydningen av å utvikle nye former for samarbeid mellom forskning og praksis som gir ny kunnskap for å håndtere de store uløste samfunnsutfordringene. Både kommunene og NMBU må være villige til å strekke seg ut over komfortsonen for å få det til.
Siri Eriksen, professor ved NMBU og leder av prosjektet og KRED, forklarte hva klimarobust utvikling er. Det handler om å utvikle samfunn som både tåler klimaendringene og beveger seg i en bærekraftig retning. Det forutsetter helhetlige løsninger utviklet på tvers av tema, sektorer og fag. Temaene natur, helse, mat, vann og klima må sees i sammenheng, slik at tiltak på et område ikke gjør skade på et annet, slik FNs Naturpanels beskriver det i den såkalte Nexus-rapporten fra 2024 (Thematic Assessment Report on the Interlinkages among Biodiversity, Water, Food and Health). For Follo handler klimarobust utvikling både om hvordan vi skal sikre at vi styrer mot bærekraftige og attraktive lokalsamfunn mht sosiale, kulturelle, økonomiske og økologiske kvaliteter, og også hvilke type tiltak – feks naturbaserte løsninger eller sirkulære løsninger - som kan både redusere klimarisiko og redusere utslipp.
Grense for tilpasning
Prosjektet har et alvorlig bakteppe: verden er på vei mot betydelig høyere temperaturøkning enn globale mål tilsier og ekspertene anbefaler. Både økosystemer og samfunn presses allerede mot sine tålegrenser. Eriksen understreket at jo mer temperaturene stiger, jo mindre effektive blir tiltak for klimatilpasning. Klimarobust utvikling krever derfor raske omstillinger, sosial rettferdighet og nye måter å samhandle på. Nexus-rapporten identifiserer over 70 relevante tiltak som forskningsprosjektet tar utgangspunkt i.
Arealendringer er utslippsdriver
Ali Mozaffari ved KRED presenterte ferske analyser av klimautslippene i Follo, basert på sin Masteroppgave. Tallene viser at transport dominerer direkte utslipp, men at indirekte utslipp blant annet fra produksjonen av forbruksvarer, gir langt større utslipp. Selv om det har vært reduksjoner av direkte utslipp over tid, peker utviklingen på et vedvarende gap mellom dagens nivå og kommunenes egne klimamål. Det er først og fremst nasjonale tiltak som til nå har gitt reduksjonene (som elbil). Kommunene har størst muligheten til å redusere utslipp innen arealforvaltning. Presentasjonen understreket dermed et sentralt poeng for forskningsprosjektet: uten strukturelle endringer i arealbruk, mobilitet og energisystemer vil det være vanskelig å oppnå reell klimarobust utvikling.
Skal koble aktører og teste løsninger
Forskningsprosjektet ble presentert av Jan Thomas Odegard, prosjektkoordinator for KRED: det skal gå fra 2026 til 2030 og har som mål å utvikle ny kunnskap om lokal klimarobust praksis, særlig knyttet til utbygging og arealbruk i Follo. Et sentralt grep er å etablere regionen som et «levende laboratorium», der løsninger ikke bare diskuteres og utvikles, men også testes i praksis. Ti forskere fra tre fakulteter ved NMBU er involvert. Prosjektet skal også kartlegging dagens situasjon for klimarobust utvikling i Follo, og hvordan dette kan måles framover. Aktiviteter, innsikter og resultater skal presenteres i et egenutviklet Follo-atlas. Ambisjonen er ikke bare lokal effekt, men også å bidra med innsikt som kan brukes regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Fra kunnskap til handling
En rød tråd gjennom kick-offen var behovet for å samle ulike aktører for å skape nye felles løsninger. Kommuner, næringsliv, forskere og sivilsamfunn må alle bidra dersom utfordringene skal møtes effektivt. Prosjektet legger derfor stor vekt på samskaping, ikke som et tillegg, men som selve motoren i arbeidet. Med Follo som testarena skal nye samarbeidsformer, beslutningsprosesser og konkrete tiltak utvikles side om side. Målet er klart: å vise hvordan lokal klimarobust utvikling faktisk kan se ut i praksis, hvordan det kan måles og skaleres videre.
For mer informasjon se:
KREDs LinkedIn