Hopp til hovedinnhold

Vil rense jord med PFAS-forurensning

Av Siri Skogsrud Funnemark

.
Foto: Avinor

Ny studie ser på muligheten for å "vaske" bort PFAS

PFAS-forurenset grunn er et økende miljøproblem, også i Norge. Ifølge The Forever Pollution Project finnes det over 20 000 kjente PFAS-forurensede lokaliteter i Europa. Flere av disse ligger i Norge og bidrar til kontinuerlig forurensning av både overflatevann og grunnvann.

Samtidig øker oppmerksomheten rundt jord som ressurs. I EU regnes jord i økende grad som en viktig, ikke-fornybar ressurs. Derfor rettes det mer fokus mot oppryddingsmetoder som gjør det mulig å behandle og gjenbruke masser, fremfor å fjerne dem og deponere dem. Målet er å bevare jorda som vekstmedium og opprettholde de mange økosystemtjenestene den bidrar med.

Jordvasking kan være et alternativ

I dag er deponering av forurensede masser det vanligste tiltaket i Norge. Denne løsningen beslaglegger arealer, hindrer gjenbruk av ressursene og kan medføre videre utslipp dersom bunntetting, topptetting og rensing av sigevann ikke holder tilstrekkelig kvalitet.

Et alternativ kan være jordvasking, en metode basert på partikkelseparasjon og vask. Teknologien regnes som relativt moden og brukes allerede ved flere behandlingsanlegg i Norge for andre typer forurensning. Metoden er imidlertid foreløpig ikke testet for PFAS-forurensede masser her i landet.

Internasjonal forskning tyder likevel på at jordvasking kan være egnet også for PFAS. Dette støttes av en laboratorietest i Norge og fullskalaforsøk gjennomført i Canada og Australia.

Erfaringer fra Europa

Metoden er allerede mye brukt i enkelte europeiske land. I Belgia ble jordvasking utviklet og tatt i bruk i stor skala, blant annet som følge av store mengder forurenset jord, begrenset tilgang på nye mineralske masser og lite areal til nye deponier. Høye avgifter på deponering bidro også til å drive fram mer sirkulære løsninger.

I Norge har utviklingen gått langsommere. Her har tilgangen på rene masser vært stor, det finnes mange deponier og deponeringsavgiften er relativt lav. Dette har gjort deponering til en enklere løsning, og redusert insentivene til å utvikle alternative behandlingsmetoder.

Foreslår storskala test i Norge

På bakgrunn av eksisterende forskning vurderes det som et naturlig neste steg å gjennomføre en storskala test av jordvasking for PFAS-forurensede masser i Norge. En slik test vil gi nødvendige data for å vurdere metodens egnethet under norske forhold.

Resultatene kan også brukes i livsløpsanalyser for å sammenligne den samlede miljøpåvirkningen fra jordvasking med dagens praksis med deponering.

For å sikre at testen ikke fører til negative miljøeffekter, foreslås flere tiltak:

  • separat behandling av PFAS-forurensede masser for å unngå krysskontaminering
  • forbedret rensing av vannfasen
  • tett overvåking av prosessen gjennom prøvetaking av alle fraksjoner inn og ut av anlegget

Dersom videre forskning og utvikling tillates på denne typen masser, kan slike tester bidra til å redusere utslipp av PFAS til miljøet, og på sikt gi et mer bærekraftig alternativ til deponering av forurenset jord i Norge.

Studien kan leses i sin helhet her.

Publisert - Oppdatert