For å nå Europas klimamål må bedrifter ta i bruk teknologier som fanger og lagrer CO₂. En ny doktorgrad viser hvordan slike teknologier virker i markedene, og hvorfor valgene bedrifter tar ikke alltid gir samfunnsøkonomisk effektive resultater.
Markeder som former klimavalgene
Når EU skjerper utslippskravene, blir teknologier som Carbon Capture and Storage (CCS) og Direct Air Capture (DAC) sentrale i omstillingen. Stefano Nifoles doktorgrad tar for seg hvordan disse teknologiene påvirker, og påvirkes av, markedene de inngår i. Målet har vært å forstå hvilke økonomiske forhold som fremmer eller hemmer investeringer, og hva som skal til for at markedene leverer effektive utslippskutt. Nifole analyserer flere deler av verdikjeden, fra CO₂‑lagring til teknologiutforming og prisdynamikk i kraftmarkedet. Resultatene viser at markedsstrukturer, koordinering og forventninger om fremtidige karbonpriser spiller en større rolle enn ofte antatt.
Hovedunn
- Analysene viser at markedet for CO₂‑lagring gir uventede utslag: Monopol kan gi lavere priser enn konkurranse, og «andremoveren» kan ofte sitte igjen med størst gevinst. Dette kan bidra til å forklare hvorfor utviklingen av lagringsanlegg har gått sakte.
- Studien finner også at ulike typer Direct Air Capture‑anlegg (DAC) påvirker et elektrisitetsmarked med mye variabel fornybar energi. Den energiintensive, fleksible varianten kan slås av når strømprisene er høye, mens den kapitalintensive varianten må kjøres kontinuerlig. Når den fleksible teknologien brukes mindre, øker prisvolatiliteten i kraftmarkedet. Samtidig gjør høyere CO₂‑priser det mer lønnsomt å bruke den ikke‑fleksible teknologien, fordi den kan drives kontinuerlig og dermed utnytte de høye karbonprisene.
- Videre viser resultatene at olje fortsatt er hovedkilden til norske CO₂-utslipp i Norge. Selv om utslippene i noen grad frakobles økonomisk vekst, trengs det trolig ytterligere tiltak for å nå målene. Forskningen antyder at det positive men svake forholdet mellom CO₂-utslipp og reelt norsk BNP bør utforskes videre, for bedre å forstå om vedvarende velstandsnivåer kan oppnås samtidig som netto nullutslippsmål nås.
- Til slutt peker avhandlingen på at restutslipp, utslipp som gjenstår selv etter at en bedrift har tatt i bruk renseteknologi, påvirker teknologivalg i industrien. Dette gjelder særlig i sektorer som stål, sement og kjemikalier, hvor utslippsreduksjoner er teknisk krevende. Produksjonskostnader avhenger av fremtidige karbonpriser, teknologienes reduksjonsevne og utslippsfaktorer. Innsikt i hvor Carbon Capture and Storage (CCS) er mest kostnadseffektivt gir fordeler både for myndigheter og industri når de skal planlegge investeringer.
Hvorfor er funnene viktige?
Overgangen til et samfunn uten netto utslipp krever teknologier som ennå ikke er fullt utbygget, og som er dyre i både energi og kapital. Manglende forståelse for hvordan markeder fungerer kan føre til forsinkelser og svak teknologiutvikling.
Nifoles arbeid gir derfor innsikt som kan brukes både i utforming av klimapolitikk og i strategiske beslutninger i næringslivet. Et konkret eksempel er hvordan fremtidige karbonpriser påvirker valget mellom ulike renseteknologier. Dersom prisene endrer seg raskt eller er usikre, kan investeringer utsettes eller rettes mot løsninger som ikke gir størst utslippskutt på lang sikt. Bedre markedsdesign kan redusere slike ineffektive utfall.
FAKTA
Stefano Ninfole
- Fra: Taranto, Italia
- Tittel på avhandlingen:
- Norsk: Økonomiske perspektiver og markedsdynamikk for teknologier for reduksjon av CO₂‑utslipp
- Engelsk: Economic perspectives and market dynamics of CO₂ abatement technologies
- Hovedveileder: Knut Einar Rosendahl
- Medveileder: Rolf Golombek
Stefano M forsvarer sin doktorgradsavhandling ved NMBU 19. mars 2026.
Les mer (kommer).