En fersk kunnskapsoppsummering gir en systematisk oversikt over de senere års norsk forskning på bærekraftig husdyrfôr. Et verktøy for forskere og beslutningstakere når fremtidige satsinger skal prioriteres.
Husdyrproduksjon er en hjørnestein i norsk landbruk, men står også for betydelige klimagassutslipp og ressursbruk. For å få til en mer målrettet forskningsinnsats for en bærekraftig framtid er denne kunnskapsoppsummering et viktig verktøy.
På oppdrag fra Norges forskningsråd har forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeidet kunnskapsnotat:
«Kunnskapsnotat som oppsummerer forskning på bærekraftig fôr til husdyr i Norge».
Notatet oppsummerer forskningen på bærekraftig husdyrfôr i Norge fra 2017 til våren 2025.
Kunnskapsnotatet gir en helhetlig oversikt over omfanget og innretningen på tidligere forskning som omfatter bærekraftig fôr og fôrsystem i Norge. Den peker også på områder hvor innsatsen bør intensiveres.
Gruppens medlemmer har bestått av en samlet ekspertise innen bærekraftsanalyser for norske husdyrproduksjoner, samt innen fôrmidler og fôrproduksjon for både enmaga husdyr og drøvtyggere. Det er NMBU forsker Ingjerd Dønnem som har ledet prosjektgruppen.
Kunnskapsnotatet gir en unik oversikt
Kunnskapsnotatet er basert på en grundig gjennomgang av 381 publikasjoner, inkludert vitenskapelige artikler, rapporter og master- og doktorgradsoppgaver.
– «Vi ønsket å lage et lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å prioritere fremtidig forskning og innovasjon. Rapporten er også ment som et verktøy for å støtte regjeringens samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, sier Dønnem.
Miljømessig bærekraft har vært i fokus
Et av hovedfunnene er at mye av forskningen har konsentrert seg om miljømessig bærekraft, spesielt hvordan man kan redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen.
─ Fôrtyper som grovfôr, beite og kraftfôr er godt dekket, og mange studier tar også for seg økonomiske aspekter ved bærekraftig fôr, sier Dønnem.
Likevel er det flere områder som er dårlig belyst. Sosial bærekraft er et eksempel, og Dønnem peker på behovet for et bredere perspektiv på bærekraft.
– Mens vi har gjort mye på miljø og økonomi, ser vi at sosial bærekraft er lite behandlet. Det er viktig å inkludere alle dimensjoner av bærekraft for å få et helhetlig bilde, sier hun.
Nye fôrråvarer, animalske biprodukter og sirkulær ressursbruk er også lite utforsket, spesielt i større skala, viser notatet. Det er også behov for mer forskning på hvordan nye og alternative fôrråvarer kan implementeres i praksis. Dette kan bidra til å redusere Norges avhengighet av importerte ressurser, som soya, og fremme en mer sirkulær bruk av ressurser.
Norsk forskningsmiljø står sterkt
Kunnskapsnotatet gir klare signaler om hvor forskningen bør rettes for å møte fremtidens krav til bærekraftig matproduksjon. Målet er å styrke norsk landbruks evne til å møte klimautfordringer og samtidig sikre en matproduksjon som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.
Kunnskapsnotatet viser at Norge allerede har sterke forskningsmiljøer, og at samarbeid mellom ulike institusjoner er godt utviklet. Graden av internasjonalt samarbeid er moderat, og få studier oppnår høy internasjonal oppmerksomhet, viser notatet.
─ Samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter vil være avgjørende for å utvikle løsninger som både reduserer miljøbelastningen og styrker norsk selvforsyning, sier Dønnem.