Forskere kartla 45 000 norske matvarer: Én av tre inneholdt tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen

I en ny studie fra NMBU har stipendiat Åsne Skram Trømborg gjennomført den mest omfattende kartleggingen til nå av en type tilsetningsstoffer i norske matvarer. Analysen viser at en tredjedel av matvarene inneholder disse stoffene.

Flere av stoffene har vært knyttet til mulige negative helseeffekter, blant annet via påvirkning av tarmflora og betennelsesprosesser i kroppen. Likevel har ingen tidligere kartlagt omfanget og mønstrene for disse stoffene i matvarer på det norske markedet.

Undersøkte over 45 000 matvarer

Tilsetningsstoffene som ble analysert, er såkalte emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer. Disse brukes for å gi matvarer ønsket konsistens, smak og holdbarhet, og omtales ofte ved samlebetegnelsen ETS.

Trømborg undersøkte hele 45 851 matvarer som kan kjøpes i norske butikker. Hun fant at 32 prosent av produktene inneholdt minst ett ETS-tilsetningsstoff. I over halvparten av disse fant hun flere stoffer i kombinasjon med hverandre i den samme matvaren.

– Det som overrasket meg mest, var hvor utbredt det er med kombinasjoner av tilsetningsstoffer i matvarene. Mange produkter inneholder flere emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer samtidig. Dette betyr at eksponeringen for forbrukeren i praksis er langt mer sammensatt enn det enkeltstoff-studier ofte fanger opp, sier Trømborg.

Lite kunnskap om cocktaileffekter

Mye av forskningen som til nå har undersøkt hvordan tilsetningsstoffer i mat påvirker oss, er gjort enten på enkeltstoffer isolert eller på brede matkategorier.

– Dette gjør det vanskelig å si hva det faktisk er ved maten som eventuelt påvirker helsen vår. Skal vi forstå mulige helseeffekter, må vi studere konkrete kombinasjoner slik de faktisk forekommer i maten, sier Trømborg.

Hun mener det bør forskes mer på den mulige cocktaileffekten av maten vi spiser, altså en mulig kombinasjonseffekt hvor flere ulike stoffer kan forsterke hverandre og gi en større negativ helseeffekt enn de ville hatt alene. Denne problemstillingen avdekkes ikke i enkeltstudier av isolerte tilsetningsstoffer.  

Ekstremt velsmakende

NMBU-forskerne fant ETS i mange ulike type matvarer, men mest innenfor kategoriene bakevarer, kaker, desserter og iskrem. Over halvparten av matvarene de analyserte er klassifisert som «hyper-palatable», eller «hyper-velsmakende».  

– Disse matvarene har gjerne helt bestemte kombinasjoner av fett, sukker og salt som gjør det lett å spise mer enn man trenger. Slike egenskaper handler om smak, struktur og sammensetning, og kan bidra til å forklare hvorfor enkelte typer mat er lettere å overspise enn andre. I lys av mulige cocktaileffekter var det derfor særlig interessant å undersøke om hyper-palatable matvarer også inneholdt en høyere andel tilsetningsstoffer.

Kunnskapshull om helseeffekter

Harald Carlsen er professor i ernæring og biomedisin ved NMBU, og har ledet den nye studien. Han er enig i et at det største kunnskapshullet når det gjelder helseeffekter av tilsetningsstoffer i mat, gjelder nettopp kombinasjoner av stoffene, og også hvordan de virker sammen over tid.

Han mener informasjonen fra den nye studien allerede bør benyttes i flere sammenhenger.

– For myndigheter kan kartleggingen bidra til bedre risikovurderinger, ved å gi et mer realistisk bilde av eksponering i befolkningen. For matvareprodusenter kan den gi innsikt i hvor utbredt bruken av flere tilsetningsstoffer er, og danne grunnlag for eventuelle reformuleringer dersom det blir etterspurt eller anbefalt. Karragenan er et eksempel på et tilsetningsstoff som i noen tilfeller har blitt erstattet av andre alternativer, blant annet som følge av medieoppmerksomhet og forbrukerpress. Samtidig finnes det ingen direkte sammenlignende studier mellom karragenan og alternativene som har blitt tatt i bruk. Jeg mener derfor at slike endringer bør følges av god dokumentasjon, slik at vi kan vurdere om alternativene faktisk representerer en forbedring, og ikke bare en endring, sier Carlsen.

Ikke bare i Norge

Funnene i studien samsvarer med det som er funnet i andre land med lignende kostkold.

– Denne studien er basert på norske matvarer, men funnene ligner det som er rapportert fra andre høyinntektsland med et stort innslag av industrielt produserte matvarer. Samtidig mangler det fortsatt systematiske sammenligninger mellom land, noe som gjør nasjonale kartlegginger som denne særlig viktige, sier Carlsen.

– Med økt fokus på industrielt prosessert mat og helse, er vi overbevist om at en slik kartlegging er viktig for videre forskning som knytter disse stoffene opp mot helseeffekter. Det er nyttig for forbrukere, matprodusenter og helsemyndigheter, og vår oversikt viser noe av hva konsumenter faktisk blir eksponert for.