NMBU-student Hanna Noemi Lindner deltok i FNs matsikkerhetskonferanse, Commitee for Food Security (CFS), i Roma som sivilsammfunnsrepresentant i den norske delegasjonen. Uken ga et sterkt innblikk i hvor krevende – og hvor nødvendig – arbeidet for rettferdige matsystemer fortsatt er.
En verden langt fra mål
Under åpningen av CFS, som ble holdt i 20.-24. oktober i år, ble årets SOFI-rapport presentert.
Rapporten viser dystre tall om at verden er langt unna å nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult.
Men, den inneholder også noen lyspunkter, hvor blant annet Brasil ble løftet fram som et eksempel på hvordan målrettet politikk kan redusere sult betydelig. Et bevis på at CFS’ retningslinjer faktisk kan gjøre en forskjell når land velger å bruke dem.
Gjennom uken ble det holdt flere ulike debatter, under debatten om matsystemer i og rundt byer, representerte Lindner Norges stemme i talerstolen.
Her løftet hun fram verdien av agroøkologi, betydningen av urbane grønne rom, urfolks rettigheter, styrkede lokale verdikjeder og viktigheten av en menneskerettighetsforankret tilnærming til matsikkerhet.
Målet var å bidra til å tydeliggjøre perspektiver som ofte får mindre plass i internasjonale prosesser.
Politiske spenninger i rommet
Gjennom uka ble det tydelig hvor politisert matsystempolitikk er. Den russiske delegasjonen forlot salen før Ukraina holdt sitt innlegg. Flere land avviste at hungersnød eksisterer i egne områder, til tross for uavhengige analyser.
Israel og USA motsatte seg IPC-rapportens konklusjoner om katastrofal sult i Gaza, og USA distanserte seg senere fra sluttrapporten på grunn av formuleringer om menneskerettigheter, likestilling og klima.
Til tross for betydelige politiske spenninger ble sluttrapporten vedtatt av alle medlemsland bortsett fra USA.
Rapporten gir nye politiske føringer for urbane og peri-urbane matsystemer, for matsikkerhet i konflikt, for ansvarlige investeringer og for oppfølging av SOFI-rapportene. At 192 land klarte å samle seg om en felles tekst, er bemerkelsesverdig i dagens politiske klima.
Veien videre
«Every shared meal is an act of peace. Hunger is not a destiny, it is a collective challenge.»
For Lindner understreket møtet hvor intenst geopolitiske matsystemspørsmål er, og hvor avgjørende sivilsamfunnets tilstedeværelse er for å sikre balanse.
I en tid der demokratiske rom krymper, er CFS en av få arenaer hvor sivilsamfunn, urfolk og småskalaprodusenter deltar på lik linje med stater.
Uten CSIPM – mekanismen som representerer sivilsamfunns- og urfolksrettigheter – ville utfallet sett helt annerledes ut. Dette gjør CFS unikt, siden disse grupper ofte ikke får talerett i andre internasjonale forum.
Som en delegat fra Haiti sa under møtet: Every shared meal is an act of peace. Hunger is not a destiny, it is a collective challenge.
Arbeidet framover handler om å følge opp beslutningene nasjonalt og internasjonalt, styrke samarbeidet med CSIPM og sikre at CFS fortsetter å være et demokratisk rom for global matsikkerhetspolitikk.
For Lindner ble CFS53 en bekreftelse på at arbeidet for rettferdige og bærekraftige matsystemer både er politisk og dypt menneskelig, og at det haster.