Hopp til hovedinnhold

Nye digitale verktøy måler fôropptak og kroppsfett hos laks uten å skade fisken

Av Janne Karin Brodin

Røntgenbilde av fisk hvor kulene i fôret vises i magen på fisken
Foto: X-ray

I doktorgradsarbeidet har Aqeel Ahmad utviklet og teste nye digitale verktøy som kan samle inn pålitelige, skalerbare og høykapasitetsdata om fôrinntak, effektivitet og kroppssammensetning hos levende laks og uten å skade fisken.

Arbeidet til Ahmad viser at ved hjelp av digitale røntgenbilder og nær-infrarød spektroskopi er det mulig å måle viktige egenskaper som fôropptak, fôreffektivitet og kroppsfett hos laks. Teknologien er rask, presis og brukervennlig, og den har potensiale til å erstatte tradisjonelle målinger.

Det unike med disse metodene er at de er ikke-invasive, som betyr at fisken ikke blir skadet eller påvirket av prosessen, og det åpner nye muligheter for selektiv avl på en langt mer bærekraftig måte med høyere dyrevelferd.

Aqeel Ahmad sitter ved et skivebord og ser på fotografen
Aqeel Ahmad

Målingene i arbeidet til Ahmad er gjort med digitale røntgenbilder og nær-infrarød spektroskopi (iNIR). Basert på hvordan lyset reflekteres når iNIR sender nær-infrarødt lys gjennom fisken, kan fettinnholdet kvantifiseres med høy nøyaktighet.

Digitale røntgenbilder brukes for å måle hvor mye fôr fisken har spist. Fôret blandes med små røntgensynlige markørkuler som vises tydelig på de digitale bildene. Ved hjelp av en AI-basert deteksjonsmodell (YOLO-XBeads) kan antallet kuler inne i hver fisk telles automatisk, noe som gir et nøyaktig og ikke-invasivt estimat av fôropptaket. Fôreffektivitet beregnes ut fra forholdet mellom vekst, for eksempel daglig tilvekst, og fôropptak.

Kostnadsbesparede og redusert miljøavtrykket

Fôr er den største kostnaden i lakseoppdrett, og utgjør opptil 70 prosent av de totale produksjonsutgiftene, og står fôr for hele 75 prosent av miljøbelastningen fra næringen.

Det gjør fôreffektivitet til en avgjørende faktor for både økonomisk lønnsomhet og bærekraft. Ved å utvikle teknologi som gjør det mulig å avle frem laks som utnytter fôret bedre, kan oppdrettere oppnå store kostnadsbesparelser samtidig som de bidrar til å redusere miljøavtrykket.

Studiene i doktorgraden viser hvordan avansert teknologi kan brukes til å løse komplekse utfordringer innen biologien, og hvordan konkrete verktøy gjør produksjonen mer effektiv og lønnsom. Dette kan styrke Norges posisjon som en ledende aktør innen bærekraftig havbruk og bidrar til et grønnere og mer ansvarlig matproduksjonssystem.

Aqeel Ahmad er fra Rawalpindi, Pakistan. Han er 31 år, og har fra tidligere en mastergrad i Molecular Biology (CAMB, Pakistan) og en European Masters in Animal Breeding and Genetics (Joint Degree from Goettingen University, Germany and NMBU, Norway)

Han forsvarer sin doktorgradsavhandling med tittelen: «Høykapasitets digital fenotyping og kvantitativ genetikk for foreffektivitet hos Atlantisk laks» ved NMBU 14. november.

Hovedveileder for Ahmad har vært Dr Gareth Frank Difford (NMBU). Medveiledere: Dr Anna Kristina Sonesson (Nofima, Norway) og professor Peer Berg (NMBU, Norway).

Publisert - Oppdatert