Hopp til hovedinnhold

Vi graver ned penger

Av Siri Skogsrud Funnemark

Helen French Oredalen
Senterleder Helen K. French på deponiet til SFI earthresQue-partner Lindum i Oredalen. Her jobber earthresQue blant annet med å utvikle ny bruk av restproduktet bunnaske.Foto: NMBU

Debatt: Norske kommuner er fulle av deponier. Her graver vi ned verdifulle restressurser fra byggeprosjekter i stedet for å gjenbruke dem der de trengs. Så raserer vi natur et annet sted for å finne de samme materialene. Mens bedriftene som tilbyr sirkulære løsninger altfor sjelden vinner anbudene. Årsaken? Gammeldagse og lite miljøvennlige regler.

Kronikk av: Helen Kristine French, Professor ved NMBU og Senterleder for SFI earthresQue

Offentlige myndigheter i Norge krever bærekraftig håndtering av bygg- og anleggsavfall. Men for forurensede masser finnes det ingen krav om gjenvinning, selv om disse massene utgjør 17 prosent av den totale avfallsmengden i Norge og halvparten av det som deponeres hvert år. Her er det mye å spare ved å gjenvinne.

Vektingen av miljøhensyn har først og fremst ført til flere elektriske anleggsmaskiner på norske byggeplasser. Det er et skritt i riktig retning, men ikke nok. Vi har fokusert for ensidig på klimagassutslipp. Skal vi nå klimamålene og bevare miljø og natur, må vi ta vare på ressursene vi graver opp. Massene må gjenbrukes. Slik kan vi løse mange problemer samtidig.

Hvert år graver Norge ned over tre millioner tonn forurensede masser.
Mye av dette er brukbar sand og grus som kunne vært behandlet og brukt på nytt som fyllmasse i andre prosjekter. Jordvask er en effektiv metode for å rense massene.

Totalt går over fem millioner tonn uorganisk avfall til deponi uten nevneverdig behandling. Bare ved å gjenvinne jernbiter fra disse massene, kunne vi oppnå betydelige klimagevinster. De kunne også blitt behandlet og omdannet til sekundære råvarer som ville gjort naturinngrep og uttak av nye masser unødvendig.

Gravemassene kunne også blitt behandlet og brukt lokalt for å redusere transport og utslipp.


Nyhavna-prosjektet har store bærekraftsambisjoner. Det er planer for gjenbruk av eksiterende bygningsmaterialer, bruk av tre som hovedmateriale i nye bygg, og miljøvennlig energiløsninger. Men hvordan man behandler massene i grunnen har også stort potensial for økonomisk og miljømessig gevinst. Med riktig kunnskap og metodikk kan de forurensede massene som graves ut på Nyhavna gjenbrukes på stedet – og spare både penger og miljø.

Skal vi lykkes med et grønt skifte, må vi angripe utfordringene på en ny måte. I dag graver vi ned penger. Med nye regler kunne vi i stedet bygge fremtidens grønne byer.

***

Kronikk først publisert i Adresseavisen 14. september 2025.

Publisert - Oppdatert

Del på