Forskningsopphold hos Naturvårdsverket
Forrige måned tok doktorgradsprosjektet mitt, "Data og kunnskap om besøkende for å styrke samarbeidsbasert styring av flerfunksjonelle landskap", meg til Naturvårdsverket. Jeg tilbrakte fire uker hos Friluftsliv-enheten og fikk et unikt innblikk i deres mandater, utfordringer og ambisjoner. Slike forskningsopphold, enten i offentlige etater eller private virksomheter, støttes av Marie Curie-prosjekter med mål om å styrke koblingen mellom forskning og samfunn, samtidig som de øker relevansen og anvendbarheten av forskningen. For prosjektet mitt vil jeg tilbringe tid både hos Naturvårdsverket i Sverige og Miljødirektoratet i Norge. Begge fungerer som miljøvernmyndigheter og har Friluftsliv som en av sine ansvarsområder.
Naturvårdsverket, etablert i 1967, koordinerer og overvåker Sveriges miljøpolitikk. Det er et statlig organ med kontorer i Stockholm og Östersund. Jeg ble tatt godt imot hos Friluftsliv-enheten, som tilhører avdelingen for miljøplanlegging og regelverksetterlevelse. Enheten arbeider i skjæringspunktet mellom de sosiale og naturlige aspektene ved friluftsliv. De har ansvar for å koordinere de ti nasjonale målene for friluftsliv, som blant annet å sikre «allemannsretten», fremme friluftsliv for god folkehelse og øke kunnskapen om friluftsliv (https://www.naturvardsverket.se/en/topics/outdoor-recreation/ten-objectives-for-outdoor-recreation-policy/).
Hvert av disse ti målene blir regelmessig vurdert og evaluert. Ettersom vår forståelse av friluftsliv utvikler seg over tid, i takt med samfunnsmessige endringer og politiske prioriteringer, er målene fleksible nok til å tilpasse seg disse skiftene, slik at de forblir relevante på lang sikt. Friluftslivsmålene overlapper med ulike etater, organisasjoner og foreninger, som for eksempel trafikk-, skole- og byggeetater. Derfor er en sentral del av enhetens arbeid å samle interessenter og legge til rette for kunnskapsdeling. På denne måten støtter enheten samordnet handling blant de involverte aktørene ved å kuratere nettverk, samle innsikt og utvikle praktiske retningslinjer.
Fra første stund følte jeg meg varmt mottatt av teamet, hvis engasjement, fremtidsrettede tankesett og motivasjon gjorde det til en glede å være en del av deres enhet! Under møter, lunsjer og, selvfølgelig, under fika (svenske kaffepauser), delte de sine erfaringer, utfordringer og innsikter, som var svært interessante for meg og ga meg muligheten til å utdype forståelsen av forskningen min i en svensk kontekst.
Mens jeg jobbet ved begge Naturvårdsverkets kontorer, møtte jeg et bredt spekter av mennesker som fokuserte på ulike temaer, fra jordforurensning og EU-politikktilpasning til avløpsvannbehandling. Dette ga meg et helhetlig bilde av de mange oppgavene som Naturvårdsverket dekker. Generelt opplevdes atmosfæren ved Naturvårdsverket som åpen og engasjert, med kolleger som jobbet både dedikert og selvstendig – sannsynligvis et speilbilde av den nordiske kulturen for tillit og delt ansvar.
Friluftsliv-konferansen i Norge
Under oppholdet mitt hos enheten fikk jeg muligheten til å delta på Friluftsliv-konferansen i Fredrikstad, Norge, sammen med to kolleger fra teamet. I løpet av tre dager deltok vi på foredrag, diskusjoner og ekskursjoner som dekket temaer som helsefordelene ved friluftsaktiviteter for ungdom, hvordan Besøksforvaltning (Visitor Governance) strategisk kan styre friluftsliv ved å balansere sosiale, miljømessige og økonomiske hensyn, og tolkningen av "allemannsretten".
Friluftsliv handler ikke bare om å være ute i naturen. Det er en kulturell og filosofisk måte å forholde seg til naturen på – en livsstil. Begrepet, som kan oversettes til "livet i friluft", ble først brukt av Henrik Ibsen i et dikt fra 1859, selv om konseptet har eksistert lenge før. Det er ikke knyttet til en spesifikk aktivitet, men snarere en måte å omfavne naturen på.
Selv om både Sverige og Norge har sterke tradisjoner for friluftsliv og en lovfestet rett til tilgang til naturen, er det noen interessante forskjeller i hvordan disse tradisjonene er organisert. I Sverige la jeg merke til et større fokus på velvære, tilgjengelighet og inkludering, mens Norge ser ut til å legge mer vekt på aktiv bevegelse. Videre er «allemannsretten», som danner grunnlaget for friluftsliv, en del av grunnloven i Sverige, mens den i Norge er en del av Friluftsloven fra 1957.
Som en del av konferansen ble det arrangert en feiring av det norske Friluftslivets år 2025, organisert av Norsk Friluftsliv i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Målet var å inspirere folk til å engasjere seg i friluftsliv, feire fordelene, skape entusiasme og dele kunnskap. Under feiringen ble det komponert og fremført musikk for publikum en av kveldene, ledsaget av middag og sosialt samvær utendørs.
Og som en morsom detalj: Hvert Friluftslivets år har et spesialdesignet strikkemønster, for de som blir inspirert til å lage sin egen turgenser! (https://friluftslivetsar.no/nyheter/strikkeoppskrift-friluftslivets-ar-genser)
Svensk Turstiforum
Bare noen dager senere deltok Peter, Coen og jeg på Turstiforum, et nasjonalt møte som ble perfekt arrangert av Naturvårdsverket. Forumet samler en rekke aktører involvert i utviklingen av turstier: STF (Svenska Turistföreningen), regionale koordinatorer, pilegrimsvandringsorganisatorer, Naturkartan (Svensk digital turstikart) og mange flere.
Å delta på presentasjonene og samtalene gjorde det nok en gang tydelig at turstier er mye mer enn bare naturinfrastruktur; de fungerer som sosiale rom hvor ulike behov og krav må balanseres.
I tillegg fikk Coen og jeg muligheten til å presentere forskningen vår og lede en workshop knyttet til våre forskningsområder. I en del av workshopen diskuterte vi, sammen med deltakerne, det eksisterende nasjonale rammeverket for samarbeid om turstier og hvordan det kan bidra til kunnskapsutveksling mellom ulike aktører og styrke samarbeidet.
Dette, sammen med de mange samtalene vi hadde, ga oss verdifulle innsikter i de nåværende dynamikkene i Sverige.
Refleksjoner rundt samskaping av landskap og friluftsliv
Tilbake i Östersund, etter noen intense uker med møter, diskusjoner og nye opplevelser, tok jeg meg tid til å nyte landskapet med en eventyrlig fottur til toppen av Falkfångarfjället og en rolig båttur for fiske. Mens jeg var omgitt av naturen, reflekterte jeg over innsatsen, organisasjonene og historien som ligger bak det å muliggjøre slike opplevelser.
Måten landskap blir kulturelt innrammet, verdsatt og forvaltet på, former våre opplevelser i dem, noe som igjen påvirker vår videre tenkning og engasjement – og dermed former landskapene på nytt.
Kanskje ligger den sirkulære skjønnheten i friluftsliv nettopp her: det er ikke bare en måte å nyte naturen på, men også en måte å delta i den pågående samskapingen av landskap, identitet og mening. Dette inviterer oss til å ta ansvar for våre handlinger og gir oss muligheten til å bidra med våre perspektiver og vår kunnskap i aktivt å forme landskapene rundt oss.
