Erik Sandertun Røed vant pris for beste oppgave 2024

Den europeiske hummeren (Homarus gammarus) er rødlistet i Norge på grunn av en bekymringsfull nedgang i bestanden. I sin masteroppgave evaluerer Røed bruken av to nye genetiske metoder, og vurderer deres potensial i overvåkingen av hummerbestanden i Norge.

– Dette var virkelig overraskende og ikke noe jeg hadde forventet, sier Erik etter å ha blitt informert om prisen.
– Da jeg studerte ved NMBU, la jeg merke til hvilke oppgaver som tidligere har vunnet denne prisen – og syntes de var skikkelig imponerende. Jeg hadde aldri sett for meg at min egen oppgave skulle få samme utmerkelse, så dette er stas. Tusen takk til alle som har bidratt, spesielt veilederne Marie Saitou (BIOVIT) og Louise Chavarie (MINA). Marie og Louise støttet meg i å endre problemstilling da det opprinnelige prosjektet viste seg å ikke være gjennomførbart. De ga meg stor tillit, både i form av frihet og forskningsressurser, noe jeg virkelig verdsetter.

Erik tok sin bachelorgrad i Australia før han begynte på masterprogrammet i genomvitenskap ved NMBU. Bachelorgraden var i stor grad teoretisk, og han fremhever at de praktiske ferdighetene fra genomvitenskapstudiet som særlig nyttige.

I dag er Erik stipendiat ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo, der han forsker på evolusjonsgenetikk hos fugl. Han fikk tilbud om stillingen allerede i mars mens han fortsatt jobbet med masteroppgaven, og startet i august samme år.

– Å få en slik stilling var et mål helt fra starten av masterstudiet, sier han.

Rektor ved NMBU uttrykker stolthet over hvordan studentene bidrar til å styrke universitetets forskning:
– Vinneren av prisen for beste oppgave 2024 har levert viktig innsikt for bærekraftig overvåking og forvaltning av den europeiske hummeren i Oslofjorden. Dette er et godt eksempel på hvordan våre kandidater bidrar til et mer bærekraftig samfunn.

Med prisen følger en pengepremie på 25 000 kroner. Til høsten skal Erik presentere masteroppgaven for utdanningsutvalget. Da vil han også motta diplom og få velfortjent heder og ære.

Hele oppgaven kan leses her.

I denne videoen, fra en populærvitenskapelig seminarserie i Australia, forklarer Erik hvordan forskere aldersbestemmer hummeren.   

NMBU gratulerer alle de nominerte:

Komiteen som har vurdert de nominerte oppgavene, synes at nivået i år var eksepsjonelt høyt. Alle kandidatene har levert grundige og fantastiske oppgaver, og titlene viser noe av mangfoldet i tema som våre kandidater har fordypet seg i. Oppgavene synliggjør også våres studenters engasjement i problemstillinger knyttet til bærekraft. De nominerte oppgavene for 2024 var (i tilfeldig rekkefølge):

• Yngve Ramberg Skaug og Henrik Stormdal fra Handelshøyskolen

  Nominert for oppgaven “How can IoT be utilized to model and optimize on-site mass haul operations in large scale construction projects?” Daumantas Bloznelis har vært studentenes hovedveileder. I nominasjonsbrevet heter det blant annet:

  Masteroppgaven undersøker integrasjonen av tingenes internet (IoT), maskinlæring og prosessorienterte ledelsesfilosofier for å optimalisere anleggsaktiviteter på en stor anleggsplass, med fokus på masseforflytning. Blant annet har de nominerte utviklet en simuleringsmodell for å utforske endringer i ikke-produktiv tid og produktivitet ved varierende ankomstfrekvenser av maskineri fra en annen prosess (leddumpere). Funnene antyder at IoT-data kan gi nøyaktige estimater av maskintilgjengelighet og identifisere betydelige muligheter for å redusere stillstandstid i masseforflytningsoperasjoner. Videre viser rammeverket potensial for bredere anvendelser, inkludert forbedring av miljømessig bærekraft ved å redusere CO2-utslipp knyttet til ikke-produktiv maskinaktivitet. Forskningen bidrar til forståelsen av variasjoner i byggeprosjekter og understreker viktigheten av å utnytte digitale verktøy for empirisk, datadrevet beslutningstaking.

  Masteroppgaven utmerker seg ved en innovativ tilnærming til prosjekt- og kvalitetsstyring gjennom prosessorienterte analyseverktøy. Den integrerer teorier fra flere disipliner og utvikler en ny metode for å forstå hvordan usikkerhet og årsakssammenhenger påvirker tidsoverskridelser i byggeprosjekter. I stedet for tradisjonelle tilnærminger foreslås et mer datadrevet og dynamisk rammeverk som muliggjør hyppigere og mer presise beslutninger basert på sanntidsdata.

  Forfatterne har taklet et komplekst og ukonvensjonelt problem ved å anvende avanserte analyser og digitale verktøy for å optimalisere masseforflytningsoperasjoner i storskala byggeprosjekter. Temaet har høy relevans for store offentlige byggeprosjekter, hvor forsinkelser ofte resulterer i betydelige tilleggskostnader og ineffektiv ressursbruk. Ved å bruke lett tilgjengelige digitale verktøy og avanserte analyser viser oppgaven hvordan sanntidsdata og prediktive modeller kan redusere usikkerhet, forbedre informasjonsflyt og optimalisere prosjektstyring. Studentene kombinerer metoder fra flere disipliner som dyp læring med tidsserier, statistisk prosesskontroll og empirisk simulering. Omfattende databehandling, fra vibrasjonssensorer til prediktive visuelle dashbord, demonstrerer en høy grad av metodologisk modenhet, forståelse og analytiske ferdigheter.

  Oppgaven har utsatt publisering.

• Iselin Elise Fjeld fra Fakultet for landskap og samfunn

  Nominert for oppgaven «Advancing Sustainability Communication in Higher Education: Addressing Barriers and Opportunities at NMBU”. Guri Bang og Ingrid L P Nyborg har vært studentens veileder, og i nominasjonsbrevet heter det blant annet:

  The thesis examines sustainability communication at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) through an action research approach, engaging faculty, staff, students, and leadership via interviews, focus groups, observations, and document analysis to uncover barriers and opportunities for improvement.

  The thesis is a highly creative, independent and well-researched contribution to knowledge. It reflects excellent maturity, analytical capability, independent thinking and good judgement. It demonstrates excellent ability to contribute to research-based knowledge about sustainability communication in higher education.

  The coherence between the elements of the thesis is excellent. The research problem and research objectives are clearly defined. The analytical approach is highly informed and clearly presented, and the major choices of theory and methods are well explained and justified. The student conducted an impressively rich data collection, with 23 interviews and four focus groups with stakeholders across diverse roles at NMBU, including faculty, staff, students, communication advisors, and senior leadership, ensuring a comprehensive understanding of perspectives and practices at NMBU.

  The analysis and discussion are thorough and focused on the research objectives and research questions or hypotheses. The conclusion is clear and solid, reflecting independent thinking and excellent judgment based on evidence and analysis. The thesis is clearly structured and is written in very good academic English. The use of sources and the reference list are of professional standard.

  Hele oppgaven kan leses her

• Kim André Anstensen Nielsen fra Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning

  Nominert for oppgaven «Owners of Biodiversity: Linking Forest Ownership and Biodiversity Indicators». Hans Ola Ørkla har vært studentens hovedveileder, og i nominasjonsbrevet heter det blant annet:

  Den oppgaven utmerker seg med en tverrfaglig tilnærming både i valg av problemstillinger og valg av analyser for å svare ut problemstillingene. Oppgaven kombinerer naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige analyser på en nyskapende måte. Kandidaten har utviklet forskningsprosjektet 100 % selvstendig, identifisert sentrale problemstillinger og analysert disse grundig. Kombinasjonen av metoder og analyser fra ulike disipliner, inkludert samfunnsvitenskap, økologi og teknologi, gjør at oppgaven viser vei for nye forskningsområder.

  Arbeidet med organisering, etablering og strukturering av datagrunnlaget fremstår som omfattende og krevende, og kandidaten har demonstrert høy grad av selvstendighet i denne prosessen. Videre vitner oppgaven om sterke analytiske ferdigheter og en spennende metodisk tilnærming til tematikken. Spesielt evnen til å trekke konklusjoner basert på både analyse av empiriske data og analyser av spørreundersøkelse sendt til ulike skogeiere.

  Kandidaten har en svært god fremstillingsevne og behersker fagspråket godt. Resultatene er tydelig syntetisert gjennom figurer og tabeller, noe som bidrar til en klar og pedagogisk presentasjon av funnene. Oppgaven har stor faglig relevans og kombinasjonen av ulike vitenskapelige metoder gir et innovativt og tverrfaglig bidrag til forskningen.

  Hele oppgaven kan leses her.

• Erik Sandertun Røed fra Fakultet for biovitenskap

  Vinner av pris for beste oppgave 2024 for oppgaven «Evaluating genetic tools to inform conservation efforts for the nationally red-listed European lobster (Homarus gammarus). Marie Saitou har vært studentens hovedveileder, og i nominasjonsbrevet heter det blant annet:

  The thesis evaluates the use of two new genetic methods for their potential application in lobster monitoring in Norway to assess ageing of lobster and to detect possible hybridizarion with the invasive American lobster (H. americanus). The epigenetic ageing tool was evaluated by testing its ability to predict the difference in age between repeated captures of the same lobster, with samples from a lobster sanctuary long-term monitoring program. The genetic tool for detecting hybridisation with H. americanus was evaluated with computer analysis that enabled testing its ability to detect hypothetical hybrids.

  The study integrates fieldwork, laboratory research, and computational analysis and provides valuable insights for the sustainable monitoring and management of the European lobster in the Oslofjord. The epigenetic age estimation method proved challenging as it underestimated ageing, but the study successfully demonstrated that an SNP panel of 79 markers is highly effective in distinguishing between European and American lobsters and detecting hybridization

  The thesis is highly relevant in relation to conservation and conservation assessment. It is well-written and well-structured. Two manuscripts aimed for publication are included, which is very impressive. Also very commendable is that the student found time to contributed to science outreach, presenting his research in an Australian program, helping to raise public awareness of marine conservation issues.

  Hele oppgaven kan leses her.

• Eirik Høyheim fra Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

  Nominert for oppgaven «Improving sparsity and interpretability of latent binary Bayesian neural networks by introducing input-skip connections”. Aliaksandr Hubin har vært studentens hovedveileder, og i nominasjonsbrevet heter det blant annet:

  Studenten har i sitt arbeid utvist særdeles selvstendighet og oppnådd beste mulig resultat på oppgaven som er av stor betydning innenfor sitt fagfelt og samfunnet. Egne tanker og ideer har tydelig kommet frem gjennom prosessen med oppgaven og i selve oppgaven som er av en slik karakter at slutttresultatet utmerker seg til det fremragende. Arbeidet er gjennomarbeidet og såpass nyvinnende at det nå er sendt inn som artikkel. Studenten har utmerket seg på et nivå som er over forventningen og oppgaven reflekterer dette godt.

  Studentens veileder skriver også: Viktigheten av Eiriks funn kan ikke overdrives. Ettersom maskinlæring stadig får større betydning innen kritiske felt som helsevesen, miljøovervåking og finans, blir modellens tolkbarhet og effektivitet avgjørende. Hans arbeid gjør Bayesianske nevrale nettverk mer tilgjengelige og praktiske, noe som åpner for bredere bruk i anvendt forskning og industri. Det er også i tråd med EUs regelverk om retten til forklarbarhet når beslutninger tas av AI. Til slutt muliggjør funnene hans miljøvennlig og sparsommelig kunstig intelligens.

  Hele oppgaven kan leses her.

• Solvor Mathiesen Gjerde fra Fakultet for realfag og teknologi

  Nominert for oppgaven «Assessing the Accuracy of Energy Performance Estimates in Policymaking for Energy Demand Reduction». Thomas Kringlebotn Thiis var studentens hovedveileder, og i nominasjonsbrevet heter det blant annet:

  Energimerket på bygninger skal hjelpe oss å spare energi og kutte utslipp. Men hva om tallene ikke stemmer?

  • Når energimerket overdriver energibruken i bygg med dårlig energistandard, blir det mindre pålitelig som verktøy. Det kan føre til at vi tar feil valg når vi skal oppgradere bygg for å spare energi og kutte klimagassutslipp.
  • Hvis energimerkene ikke stemmer, kan vi ende opp med å rive bygg som egentlig fungerer godt og erstatte dem med nye som ikke er så energieffektive som vi tror.

  Dette er blant konklusjonene til Solvor Gjerde Mathiesen i hennes masteroppgave i Byggeteknikk og arkitektur.

  I masteroppgaven har Mathiesen undersøkt hvor nøyaktig energimerker kan forutsi energibruken i norske boliger. Ved å bruke data fra Enova har hun kartlagt 5000 leiligheter og eneboliger og sammenlignet det som faktisk er målt av energibruk med det som er beregnet i energimerket for hver bolig.

  Hovedfunnene i oppgaven viser at det er store forskjeller mellom målt og beregnet forbruk for de dårligste energimerkene. For energimerke G er gjennomsnittlig beregnet forbruk mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittlig målt forbruk. For de mest energieffektive byggene er det motsatt – målt forbruk er ofte høyere enn det som legges til grunn i beregningene. Dette samsvarer med andre funn, blant annet fra Danmark og Tyskland.

  Oppgaven inneholder omfattende arbeid med datainnsamling, -behandling og -analyse og alt dette er forbilledlig og allment forståelig presentert.

  Hele oppgaven kan leses her.