Færre døde oppdrettslaks og -ørret og bedre fiskehelse er målet med et felles register som NMBU-forskere har bidratt til. Registeret skal gi oppdrettsnæringa bedre oversikt over dødsårsakene.
Ved hjelp av felles standarder for datainnsamling skal et nytt system med felles koder for dødsårsaker hjelpe oppdrettsnæringa med å redusere tap og dødelighet og bedre fiskehelsen.
Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2023 viser at over 100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Det er rekordhøye tall.
Årsakene til den høye dødeligheten er mange. Både sykdom, miljøfaktorer og måten oppdrettsanleggene drives på påvirker fiskehelsen og dødeligheten.
Felles dødsårsaksregister
Et team av forskere, ledet av Veterinærhøgskolen, NMBU ved professor Arnfinn Aunsmo, har utviklet en kodeliste for taps- og dødsårsaker. Den skal bidra til systematisering av fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring. Arbeidet er gjort på oppdrag fra AquaCloud, et selskap som jobber med deling av data og digitale standarder i akvakulturnæringa.
Kodelista er en del av AquaCloud datasystem som henter inn data fra oppdrettere og lagrer det i en felles database – blant annet i et dødsårsaksregister.
– Ideen bak dette registeret er at vi kan bruke produksjonsdata fra oppdrettsanleggene til å kategorisere, kode og systematisere de underliggende årsakene til at fisken dør. Hvis vi vet hva årsakene er, kan vi jobbe spesifikt for å løse problemene, sier Aunsmo.
Kodelista tilsvarer klassifiseringssystemet som har vært brukt i humanmedisin siden 1800-tallet, og forskerne har hentet mange prinsipper fra den internasjonale standarden for rapportering av sykdommer og helseforhold.
Felles standard for alle oppdrettere
Oppdrettsfirmaene registrerer allerede data om fiskens helse og dødelighet og har gjerne sine egne dødsårsaksregistre, men de gjelder kun for deres egne anlegg.
– Oppdretterne har sine egne måter å systematisere dataene på. Hele poenget med det vi har laget, er at det skal være et felles system, på sikt en nasjonal standard, sier førsteamanuensis Marit Stormoen.
Den felles kodelista gjør at man enkelt kan sammenligne helsedata fra ulike oppdrettere og produksjonsområder.
– Hvis alle oppdrettere bruker det samme systemet, kan vi lære mer om fiskens helse. Det kan legge grunnlaget for bedre helsestyring i hele næringa, sier førsteamanuensis David Persson.
De viktigste brukerne av systemet er oppdrettsselskapenes ledere og beslutningstakere.
– Røktere skal daglig registrere og kode dødsårsaker på anleggene, og beslutningstakere skal kunne bruke systemet til å styrke beslutningsgrunnlaget når de skal forebygge problemer, forklarer Aunsmo.
Halvparten er med allerede
Kodelista ligger i IT-systemene som oppdretterne allerede bruker, og data fra anleggene sendes daglig til AquaClouds database.
– Det at systemet bygger på de dataplattformene oppdretterne allerede bruker, gjør det lett å bruke, og jeg tror det har vært avgjørende for at det har fått såpass fotfeste allerede, sier Persson.
Kodelista ble ført inn i selskapenes systemer i 2021. Allerede rapporterer halvparten av den norske oppdrettsnæringa sine data. Målet er å få med alle norske oppdrettsselskap.
– Det har gått fortere enn jeg trodde, og AquaCloud jobber kontinuerlig med å få med nye aktører, sier Aunsmo.
Vil tjene på å dele data
Den jobben handler om å få oppdretterne til å forstå hva de har å tjene på å dele data med sine konkurrenter.
– Svaret er at hvis vi skal bli gode på fiskehelse i Norge, må vi dele data med alle som jobber med dette. Det innebærer oppdretterne, Mattilsynet, forskere, fiskehelepersonell, lusekoordinatorer og helsekoordinatorer i ulike regioner. Og god fiskehelse er helt avgjørende for økonomien i næringa, sier Aunsmo.
– Og skal vi forstå hverandres data, må vi snakke samme språk. Og det språket er den felles kodelista, forklarer Stormoen.
Standardiseringen gjør at oppdrettere for eksempel kan se om de har lignende problemer som andre anlegg i samme region.
– Det er viktig fordi oppdrett skjer i et delt miljø, og det kan bidra til at man raskt får i gang tiltak på tvers av anlegg og selskap, sier Persson.
Forebygging, ikke brannslokking
Forskerne mener helsestyring i oppdrettsnæringa fram til nå har vært preget av brannslokking.
– Næringa bruker for lite penger og ressurser på å forebygge fiskehelseproblemer. Det hjelper ikke bare å bøte på problemene når de oppstår, sier Aunsmo.
Han presiserer at ei kodeliste og en database ikke alene kan redusere dødelighet.
– Det må skje gjennom mer kunnskap, mer presise beslutninger og så gjennomføring av tiltak hos oppdretterne. Men ei felles kodeliste, systematisering og bedre forståelse kan forhåpentligvis bidra til bedre beslutninger.
Helhetlig og systematisk arbeid
Forskerne mener felles standarder og tilgang til data fra hele næringa vil være til stor hjelp for forvaltning og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som jobber langsiktig med å bedre fiskehelsen
– Jeg mener hovedutfordringen når det kommer til fiskehelse i Norge er at vi har jobbet for lite systematisk. Oppdretterne står for produksjon, Mattilsynet kontrollerer dem, og forskerne jobber med sine enkeltstående prosjekter. Alle ser kun noen bruddstykker av helheten. Vi håper og tror at det vi har utviklet vil være et bidrag når det kommer til mer systematisk og helhetlig arbeid med fiskehelse, sier Aunsmo.
I dag er registret delvis åpent, for interesserte forskere, men på sikt håper han at registret og alle dataene ville være åpent tilgjengelig for alle interesserte.
– Oppdretterne har konsesjoner for å drive næringa si ute i allmenningen. Jeg mener at med slike rettigheter bør det også følge et krav om åpenhet.
Tverrfaglig samarbeid
Ideen om et dødsårsaksregister innen akvakultur i Norge er ikke ny. Allerede på slutten av 80-tallet begynte Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) et lignende arbeid, med det stoppet opp dag FOS gikk konkurs i 1991. Aunsmo tok tak i det igjen da han begynte på sin doktorgradsavhandling tidlig på 2000-tallet.
– Arbeidet jeg har gjort, bygger på mye av det de gjorde.
Prosjektgruppa har i tillegg til NMBU-forskere bestått av erfarne fagfolk innen fiskehelse og digitalisering. Aunsmo legger vekt på tverrfagligheten i prosjektet og samarbeidet med fagfolk som Sturla Romstad, Paul Johan Midtlyng og Olav Jamtøy.
– For å lykkes med dette prosjektet har det vært helt nødvendig å ha et team med bred kompetanse og erfaring, og deres bidrag har vært helt avgjørende.
Han understreker også samarbeidet med IT- og digitaliseringsekseperter i AquaCloud.
– Det er de som har kunnskapen om hvordan vi best kan systematisere informasjonen og gjøre den lett tilgjengelig for alle som trenger den.
Mye jobb som gjenstår
Selv om oppdrettsselskapene har begynt å bruke systemet, og dataene samles hos AquaCloud, har delingen av data på tvers av selskaper bare så vidt kommet i gang.
– Et av de viktigste neste stegene er å gjøre dataene lettere tilgjengelige så oppdretterne kan begynne å bruke dem, sier Aunsmo.
– Det trengs dessuten kompetanse på hvordan man skal benytte seg av dataene. Det gjelder for både oppdrettere, veterinærer og annet fiskehelsepersonell, sier Persson.
– Vi må også jobbe parallelt med å kvalitetssikre dataene som går inn i systemet og jobbe for at systemet blir enda sikrere og enklere å bruke for de som jobber med det hver dag, sier Stormoen.
– Dette registret kommer til å ha uendelig med forbedringsområder, så dette skal vi holde på med i mange år framover, slår Aunsmo fast.
Kilde: Aunsmo mfl.: Real-time monitoring of cause-specific mortality- and losses in industrial salmon farming, Aquaculture, 2023
https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2022.738969