Et av vår tids aller viktigste spørsmål er ikke helt rett fram å svare på. NMBU-professor Knut Einar Rosendahl og resten av utvalget han har ledet, har brukt fem år på å sette Norge i bedre stand til å regne på dette. Nylig overleverte de rapporten sin til klimaministeren.
Når du bytter fra bensinbil til elbil, kutter du utslipp. Dette er det ganske enkelt å beregne. Men hvordan påvirker CO2-avgiften hvor mange el-lastebiler norske virksomheter vil investere i på lang sikt? Og hvordan påvirker økt bruk av biodrivstoff arealbruken og dermed også indirekte klimaeffekter?
Komplekse spørsmål av denne typen må vi vite mer om for å kunne utvikle klimapolitikk som virker, kutte utslipp og nå internasjonale og nasjonale klimamål. Teknisk beregningsutvalg for klima, som Rosendahl har ledet, har jobbet i flere år med anbefalinger til hvordan norske myndigheter bør jobbe når de regner på klimaeffekten av statsbudsjettet, i tillegg til å bidra til ny kunnskap om analyser på klimaområdet generelt. I går overleverte de rapporten sin til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Vi trenger bedre metoder
- Myndighetene trenger gode metoder og modeller for å finne ut hva klimapolitikken vil føre til av reduserte utslipp. De siste årene har det for eksempel vært mye debatt om klimaeffekten av statsbudsjettet. Og partiene diskuterer hvilken politikk som fører til minst utslipp. Norge har ambisiøse klimamål for 2030. Men utslippene har ikke gått mye ned de siste årene. Så vi har behov for å stramme inn. Utvalget jeg har sittet i, fikk i oppdrag å gå gjennom metodene for å beregne dette og om de kan gjøres bedre, sier Knut Einar Rosendahl, som foruten å lede dette utvalget, er professor i samfunnsøkonomi ved NMBU.
- Har dere funnet gullstandarden?
- Jeg tror ikke det er mulig å finne noen gullstandard for å beregne klimaeffekt. Å videreutvikle metodene og modellene, er ikke noe vi nå gjør en gang for alle. Det er et løpende arbeid. Vi må alltid forsøke å forbedre og finne ut om vi må jobbe annerledes på dette området.
- Hvorfor er det så vanskelig å beregne hvordan statsbudsjettet påvirker klimaet?
- Fordi et statsbudsjett omfatter både klimapolitikk, men også annen politikk som påvirker utslippene både direkte og indirekte. Statsbudsjettet stimulerer aktivitet i mange ulike næringer, som påvirker priser på fossil energi direkte eller indirekte. Mange av disse grepene er det vanskelig å vite fullt ut effekten av. For eksempel vet vi noe om hva CO2-avgiften, som er grunnplanken i klimapolitikken, fører til. Men hvordan den eksakt virker, avhenger av i hvilken grad bedrifter og husholdninger bruker mindre fossil energi når den blir dyrere.
- Det er komplisert å beregne adferdsendringer, rett og slett?
- Ja, adferd skaper mange usikkerhetsmomenter. Vi vet at prisen på fossil energi påvirker etterspørselen. Men myndighetene kan ikke vite sikkert i hvor stor grad. Hver enkelt bedrift må gjøre sin kalkyle. Mange avgjørelser tas fortløpende, og adferden vår endrer seg over tid. Det er en grunn til at klimaeffekt av budsjettet er vanskelig å beregne.
- Kan du gi et eksempel på noe nytt i måten å regne på som utvalget har pekt på?
- Da vil jeg trekke fram noe klimaministeren også nevnte i kommentarene sine da han fikk rapporten, nemlig hva som skjer når etterspørselen etter knappe ressurser øker, for eksempel elektrisitet og areal. Dette har ikke vi ikke regnet på i Norge før når vi har utredet nye klimamål. For eksempel, når vi bygger ut solparker eller vindmøller, så bygger vi ned arealer og natur, noe som igjen påvirker utslipp og opptak av klimagasser. Dette er det viktig å beregne, men vi har ikke gode nok metoder for det ennå. Vi foreslår å starte med enkel modellering og gjøre dem mer avansert etter hvert.
- Utvalget har også anbefalt regjeringen å sette ned et uavhengig ekspertråd for klimaanalyser. Hvorfor det?
Fordi vi mener det er nyttig for forvaltninga å få noen utenfra til å vurdere om metodene er gode nok. Like viktig er det å vurdere hvordan man bruker dem. Da legger man inn antagelser og velger hva man fokuserer på og hvordan man tolker resultater. Dette er det fornuftig at eksterne kan evaluere.
- Hva blir neste skritt nå?
- Nå har vi i utvalget sagt vårt, så det er opp til regjeringen å ta dette videre. De bør sette av ressurser til å forbedre metodene for å beregne klimaeffekt, for det går ikke av seg selv. Så er det samtidig viktig å fortsatt prioritere de budsjettpostene som vi ikke kan regne på, men som likevel bør være en sentral del av klimapolitikken. For eksempel støtte til raskere utbredelse av nye teknologier, slik Enova gjør. Vi kan regne på de direkte og umiddelbare effektene, men det er vanskelig å si akkurat hvor mye utslippsreduksjon slike ordninger fører til på lang sikt. Likevel er de veldig viktige.
Her kan du leser mer om utvalgets anbefalinger til regjeringen.