Kobler DNA og kartleggingsteknologi

Av Cathrine Glosli

Sopp
SoppFoto: Pixelcount/Shutterstock

I ett nytt prosjekt skal NMBUs forskere utvikle nye metoder for å finne det biologiske mangfoldet i norske skoger. Resultatet skal bli mer effektiv skogforvaltning og redusere risikoen for tap av arter og viktige naturområder.

I Norge er tap og endring av leveområder en av de viktigste årsaker til at arter er truet. Dette gjelder særlig i skog og på jordbruksareal. 41 % av Norges truede artene er tilknyttet skoglandskapet.

– For å ta vare på det biologiske mangfoldet må vi vite hvor det er, sier professor Tone Birkemoe.

Hun er prosjektleder for et nytt prosjekt hvor forskerne skal bruke DNA-analyser til å identifisere arter   og koble funnene til avansert kartleggingsteknologi . Deretter skal forskerne lage detaljerte kart over hvor i skogen det biologiske mangfoldet er, og utvikle modeller for å gjøre det lettere å finne det.

– Målet er å gi forvaltning og skognæring bedre verktøy til å forvalte skogene våre, sier hun.

Det vil gi en mer effektiv storskala skogforvaltning og redusere risikoen for tap av arter og viktige naturområder.

Bildet viser  Tone Birkemoe, INA

Kobler DNA og kartleggingsteknologi

I prosjektet skal forskerne bruke DNA-analyser til å kartlegge artsgruppene med høyest artsantall: insekter og sopp. Til sammen utgjør disse 64 % av de kjente artene i Norge. De er viktige bidragsytere i viktige økosystemfunksjoner som pollinering, nedbrytning av organisk materiale, karbonbinding, og transport av næring til planter.

– De vanlige metodene forskere vanligvis bruker til å kartlegge dem er svært tidkrevende, og fanger bare opp en brøkdel av mangfoldet, sier Birkemoe.

I det nye prosjektet skal forskerne derfor bruke DNA-analyser for å kartlegge artene i stedet.

– Dette vil være betydelig mer effektivt.

Denne kunnskapen skal forskerne så koble til kartleggingsdata om skogen.

– Vi skal finne ut om vi kan bruke digitale skogdata til å finne nøkkelhabitater og såkalte Natur-i-Norge (NiN)-områder.

Sistnevnte er et viktig verktøy for naturkartlegging. I prosjektet skal forskere innen økologi og skogbruk jobbe tett sammen med skogindustrien, spesifikt Mathiesen Eidsvold Værk og NORSKOG, og flere miljøorganisasjoner, SABIMA og WWF. Mathiesen Eidsvold Værk bidrar med et demonstrasjonsområde på 295 kvadratkilometer i Hurdal.  


Korte fakta:

Prosjektnavn: Biodiversity mapping of forests from above (BioDivAbove)

Varighet: 2023-2027

Ramme: 14 MNOK

Finansiering: Norges forskningsråd

Program: Landbasert mat, miljø og bioressurser

Koordinator: NMBU

Partnere: UiO, MEV - Mathiesen Eidsvold Værk, NORSKOG, WWF, SABIMA


NMBU-tilknyttede forskere:


Publisert - Oppdatert

Del på