Skal finne ut om vindmøller påvirker hubro og flaggermus

Utbyggingen av vindkraftanlegg på land har ekspandert kraftig i Norden de siste femten årene. Samtidig har også bekymringene for konsekvenser for dyrelivet økt.

Et nytt prosjekt fra NMBU har fått midler fra Norges forskningsråd til å undersøke effektene av vindkraftanlegg på hubro og norske flaggermusarter. Prosjektet skal også forske på metoder for å forutsi risiko for negative effekter. 

Mangel på undersøkelser både før og etter utbygging

– Fra internasjonal forskning og konsekvensundersøkelser vet vi at vindturbiner kan representere en trussel mot både fugle- og flaggermusbestander, sier prosjektleder og professor Katrine Eldegard.

Dette gjelder både gjennom direkte dødelighet slik som kollisjoner, men også indirekte fordi dyrene unngår områder med turbiner eller mister leveområder når vindkraftparken opprettes.

I utviklingen av vindenergi i Norge er det i mange prosjekter gjennomført risikovurderinger før bygging av potensielle påvirkninger på fugler. Overvåkingen etter konstruksjon har derimot vært svært begrenset.

– Når det gjelder flaggermus har disse hittil sjelden eller aldri blitt vurdert eller hensyntatt i forbindelse med utbygging av energiinfrastruktur i Norge, sier hun.

– Men et tidligere studium vi selv har gjennomført i et vindkraftverk i Norge, og tilfeldige funn gjort i forbindelse med undersøkelser av effekter på fuglelivet, tyder på at vindkraft kan være en utfordring for flaggermus i Norge også.  

Store kunnskapshull 

– Flaggermus utgjør en betydelig del av landfaunaen vår, kommenterer Eldegard.

– Mer enn 20 prosent av pattedyrartene er flaggermus, allikevel vet vi relativt lite om dem.

Hubroen er bedre undersøkt: En av samarbeidspartnerne, Ecofact, har overvåket hubrobestanden i studieområdet i Rogaland i flere år. 

Sammen med Ecofact gjorde NMBUs forskere Geir Sonerud og Ronny Steen forundersøkelser av hubroens habitat- og områdebruk før utbygging av vindkraftanlegg i Rogaland. Forskerne på prosjektet skal nå gjøre en tilsvarende datainnsamling etter utbygging.

En tidligere rapport fra Nord universitet konkluderte med at vindkraftområder i Trøndelag har antall hubroer blitt redusert med over 40 prosent etter vindkraftutbygging.

– Men også kunnskapen vår om hubro og vindkraft har store hull, sier hun.

– Utviklingen av vindenergi kan potensielt ha store ringvirkninger på norske bestander, sier hun.

Hubroen er kategorisert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter, og er den eneste rovfuglarten i  Norge som har en egen nasjonal handlingsplan.

I det nye prosjektet skal forskerne blant annet:

• Beskrive og forklare effektene av vindturbiner på flaggermus
• Beskrive og forklare effektene av vindturbiner på hubro
• Kartlegge og predikere risiko for negative effekter i tid og rom

I tillegg til vitenskapelige publikasjoner skal prosjektet også drive andre former for kunnskapsformidling til forskere, forvaltning, konsulent- og energibransjen, blant annet gjennom seminarer/kurs og en nasjonal konferanse om effekter av energiinfrastruktur på dyrelivet. 

Utstrakt internt samarbeid på NMBU

Prosjektet har flere eksterne samarbeidspartnere, men det er lagt opp til utstrakt samarbeid internt på universitetet. Dataanalyse og modellering vil bli gjort av forskningsgruppa for andvendt kvantitativ økologi (AQEG) som ledes av professor Richard Bischof.

Førstelektor Ronny Steen og professor emeritus Geir Sonerud vil bidra med ekspertise på studier av rovfugler og ugler inn i arbeidspakken på hubro. Forsker Hans Ole Ørka skal bidra i utvikling av metoder for å kvantifisere flygende insekter (flaggermusmat).

Nybrottsstudie

Prosjektet er det første av sitt slag som vil undersøke effekter av vindturbiner på flaggermus og ugler i samme studieområde.

– Økologisk sett har flaggermus og hubro flere fellestrekk, sier Eldegard.

– Begge dyregruppene er flygende, nattaktive og sky dyr som lever relativt lenge og har «trege» livshistorier som gjør at tap av enkeltindivider kan ha relativt stor innvirkning på populasjonene

Metodikken i prosjektet vil være langt mer ambisiøst og omfattende enn en vanlig konsekvensutredning.

En konsekvensutredning er vanligvis begrenset både romlig og tidsmessig, og sjelden utformet for å fange opp effekter på langtlevende arter med store arealbehov.

– Vi skal samle omfattende mengder data, og lage romlige prediksjonsmodeller for å kunne forutsi fremtidige konsekvenser, avslutter hun.