Resistensforedling i hvete

Av Janne Karin Brodin

Forsøksfelt med Fusarium-testing på Staur forsøksgård, Stange.
Forsøksfelt med Fusarium-testing på Staur forsøksgård, Stange. Foto: Susanne Windju

Det er en målsetning å produsere en større andel av mathveten innenlands. I dag er i gjennomsnitt bare ca 50 % av mathveten vi bruker til konsum av norsk produksjon. Men hveteplanten angripes av en rekke skadegjørere som ved sterke angrep gir avlingsreduksjon og redusert matkvalitet.

Å foredle hvetesorter med resistens mot soppsykdommer er både økonomisk fornuftig og miljøvennlig og er gitt høy prioritet i det norske foredlingsprogrammet ved Graminor A/S. Dette er temaet i doktorgradsarbeidet (PhD) til Susanne S. Windju. 

Tittelen på avhandlingen: «Deteksjon og validering av QTL for sykdomsresistens i hvete»

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:  Tirsdag 30. januar 2018 kl 12:15 i SKP Auditorium, NMBU.

Emne for prøveforelesningen: "Genomic selection in breeding of cereal species"

Resistensmekanismer

Å foredle frem sykdomsresistente sorter er en utfordring, det viktig å finne fram til hvilke gener som gir resistens. For noen sykdommer har enkelte rase-spesifikke hovedgener blitt oppdaget og brukt i utviklingsarbeidet. Her har resistensen ofte raskt blitt brutt ned p.g.a. endring/mutasjon hos soppsykdommen. For slike skadegjørere er det en bedre strategi å lete etter, og utnytte, flere gener for rase-uspesifikk resistens. Disse har mindre resistenseffekt hver for seg, men når flere gener kombineres så vil de til sammen gi et godt og mer varig vern mot sykdommen. - I tillegg er vi også interessert i å finne ut av hvordan disse polygene resistensmekanismene virker, forteller Susanne Windju.

Kromosomkart

I dette prosjektet har doktoranden kartlagt og fått bekreftet flere ulike resistenser for meldugg, hveteaksprikk og Fusarium i hvete. Dette har hun klart ved å kartlegge ulike hvetepopulasjoner og samlinger av hvetelinjer. Ved hjelp av spesielle metoder har man ved  å lage ‘kromosom-kart’ med SNP-markører, og koble dette sammen med det resistensegenskapene til plantene, klart å finne fram til polygene resistenser for meldugg, Fusarium og hveteaksprikkk. - Denne kunnskapen kan tas i bruk i resistensforedlingen og til å finne ut hvilke gen/gener som styrer resistensmekanismen for meldugg, Fusarium og aksprikk hos hvete.

Hovedveileder har vært dr. Morten Lillemo (NMBU)  og med prof. Odd-Arne Olsen (NMBU), dr. Jon Arne Dieseth (Graminor AS) og dr. Muath K. Alsheikh (Graminor AS) som medveiledere.

Bedømmelseskomité: Professor Søren Kjærsgård Rasmussen, Københavns Universitet, Doctor Jihad Orabi, Nordic seed A/S Dyngby og førsteamanuensis Åshild Ergon, NMBU

Fakta

Susanne S. Windju (37) er fra Hamar og har mastergrad i molekylærbiologi fra Universitetet i Oslo i 2008. Hun er ansatt som forsker ved GRAMINOR AS og begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2013 med finansieringsstøtte fra Norges Forskningsråd og Graminor AS.

Publisert - Oppdatert

Del på