Landbruks- og matdepartementet (LMD) har nå presentert en ny strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriftens ressurser. Skal Norge nå målet om å være en internasjonalt anerkjent matnasjon og et attraktivt reisemål, trengs det mer forskning og kvalifisert utdanning.
2016 var et tregt år for norsk økonomi. Reiselivet var unntaket. En av sektorene innen reiselivet som vokser raskest, er den naturbaserte. Preikestolen alene hadde i fjor besøk av nesten 300.000 mennesker, mens Trolltunga har økt fra 1 000 besøkende i 2009 til nesten 90.000 i 2016. Potensialet for videre vekst er stort. Samtidig er det naturbaserte reiselivet i rask endring, drevet av globalisering, teknisk utvikling og økt mangfold.
Derfor gleder det oss at LMD løfter fram kunnskap, kompetanse og innovasjon som viktige faktorer for økt profesjonalisering, produktivitet og lønnsomhet. Strategien vektlegger hvordan det å tilby ekte og mangfoldige reiselivsopplevelser av høy kvalitet er et sentralt premiss for verdiskaping. Bærekraft er et konkurransefortrinn og tilrettelegging må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging.
Opplevelser basert på natur og kultur
Verdiskapingsanalyser av reiselivsnæringen i Norge viser at natur- og kulturbaserte goder er kjernen i det norske reiselivsproduktet. En kartlegging gjort av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2013, viser at det i Norge var om lag 3000 naturbaserte reiselivsbedrifter definert som «kommersielle foretak som mot betaling tilbyr aktiviteter i naturen». De fleste er små, har 1-3 ansatte i gjennomsnitt, og er distriktsbaserte. Mange tilbyr flere produkter, med fotturer, fiske og sykkel som populære aktiviteter. Høyest omsetning får man hvis aktiviteten kombineres med overnatting. Dette var i 2013, da halvparten av bedriftene var i en oppstart- eller vekstfase. Mange trodde på videre vekst.
Fra råvarer til tjenester
Hvor enkelt er det å gå fra å være bonde eller reindriftseier til å bli reiselivsaktør? En nylig kartlegging av det landbruksbaserte reiselivet i Norge foretatt av Norsk institutt for bioøkonomi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen, men også at det kan være utfordrende å gå fra ren råvareproduksjon og over til et serviceyrke. Finansiering, økonomisk planlegging, forprosjektering, nettverkssamarbeid og kompetent arbeidskraft angis som de største utfordringene med å utvikle et reiselivstilbud.
Sammensatt kunnskap og nettverk
Det naturbaserte reiselivet er sammensatt og fordrer kunnskap om ressurser og ressursbruk, etterspørselsstrukturer, marked- og markedstilpassede produkter, entreprenørskap og ledelse. Det trengs også kunnskap om de aktiviteter folk bedriver i naturen og hvorfor de gjør disse.
Allemannsretten gir alle fri ferdsel i norsk natur. Denne adgangen til naturen, uavhengig om hensikten er kommersiell aktivitet, er viktig for næringen. Enkelte steder kan imidlertid allemannsretten også være konfliktskapende. Produktutvikling og kreativitet er nødvendig for å utvikle og ta betalt for attraktive aktiviteter i norsk natur. I tillegg skal bærekraftprinsippene ivaretas. Bedriftene skal være økonomisk levedyktige, ta vare på natur og miljø og bidra til utvikling av gode lokalsamfunn.
Masterutdanningen i naturbasert reiseliv ved NMBU har denne bredden med fag innen entreprenørskap, jus, planlegging, turisme og naturforvaltning som utgangspunkt. Siden 2006 har vi utdannet studenter til næringsutviklere i offentlig og privat forvaltning, konsulenter, naturforvaltere, reiselivsentreprenører og guider. De er alle godt rustet for morgendagens reiseliv i skjæringspunktet mellom kommersialisering, naturopplevelser og naturforvaltning.
Forskning for økt verdiskaping
I vårt forskingsprosjekt BIOTOUR som pågår fram til 2020, er hovedmålsettingen å utforske nøkkelbetingelser for å videreutvikle det naturbaserte reiselivet. Forskningen vil kunne bidra til å oppfylle LMDs strategi for økt verdiskaping. Mer kunnskap om ressurser, etterspørsel, produkter, entreprenørskap og ledelse vil være viktig også når Stortinget i løpet av våren skal diskutere fremtidens rammebetingelser for reiselivet. Her er det overordnede målet å legge til rette for økt verdiskaping i og rundt reiselivet. Når meldingen blir behandlet i Stortinget, vil det være første gang på 15 år at diskusjoner om reiselivet finner sted i stortingssalen. Ettersom politikerne skal komme fram til tiltak for å styrke reiselivsnæringen sin konkurranseevne, er det viktig å huske på hva som er det viktigste fundamentet for norske reiselivsprodukter: bærekraftig forvaltning av og tilgang på uberørt og ren natur, fjorder, fjell, skoger og elver. Skal vi klare å utnytte disse verdifulle, naturgitte ressursene best mulig, er forskning og utdanning avgjørende.
Peter Fredman, professor ved NMBU
Stian Stensland, forsker ved NMBU
Jan Vidar Haukeland, forsker ved NMBU og TØI
Kronikken ble publisert i Nationen 28.01.2017.