Gull av grønne skoger

  • Høstskog
    Foto
    NMBU

Løsningen på noen av menneskehetens mest presserende problemer kan ligge i nye måter å utnytte biomasse på. Den grønne skogen, tang & tare og det vi kaller «avfall» kan foredles til alle de petroleumsbaserte godene vi lever av og med i dag.

Gull av grønne skoger

Ingen vet når petroleumsreservene i verden er oppbrukt. Det vi vet er at naturen ikke lager ny olje på flere ti-talls millioner år, så det vi brenner opp nå – blir borte.

Når vi samtidig vet at det vi brenner opp danner klimagassen CO2 som stiger opp i atmosfæren og bidrar til at gjennomsnittstemperaturen på kloden øker faretruende, er det på høy tid å se etter alternativer som kan erstatte den anvendelige oljen.

Oljen som har gitt energi og velstand til deler av verden i over 150 år må erstattes med noe som ikke skader kloden, noe som inngår i et evig kretsløp. For resten av verden vil også ha velstandsøkning med nok sunn mat, strøm og helst bil.  Men 870 millioner mennesker sulter og rundt tre milliarder er feilernærte i dag, samtidig som antall mennesker på jorda er beregnet til å øke fra sju milliarder til ca. ni milliarder i 2050. Utfordringene er formidable.

Forskningsbasert innovasjon
Selv om utfordringene vi står overfor kan virke overveldende, lever vi i en tid hvor det hersker stor tro på teknologiske og vitenskapelige løsninger, ikke minst innen biovitenskapene.  

Ved NMBU peker flere av forskningsområdene fram mot spennende innovative løsninger. Fellesnevneren er bærekraftig naturutnyttelse, slik at alt som produseres inngår i et biologisk, kjemisk og fysisk kretsløp – selv om prosjektene som pågår er vidt forskjellige:

  • Utvikling av enzymer for å utvinne drivstoff fra trevirke (cellulose) er et viktig område. Denne teknologien åpner for at andre generasjon biodrivstoff kan fylles på tanken i biler, busser eller fly.
  • Bioresten fra enzymdrevet biodrivstoff-produksjon kan omdannes til spiselig protein som egner seg til å fôre oppdrettslaks.
  • Kitinase-enzymer som kan bryte ned krabbe- og rekeskall til soppdrepende plantevernmiddel
  • Eksperimenter med nye kornsorter kan bidra til et jordbruk som ikke bare tåler klimaendringene bedre, men også bremser uønsket uttørring og utarming.

De ultimate målene er å sikre mattrygghet, skåne naturen og å motvirke eller tilpasse oss klimaendringer. NMBU utnytter de nyeste bioteknologiene til fulle for å løse verdens utfordringer på en bærekraftig måte.

Fra oljeøkonomi til bioøkonomi
 «I en biobasert økonomi vil landbruks- og bioteknologi sektorene sammen være i stand til å forsyne verden med mat og drivstoff, og produksjonsløpene vil forsterke hverandre heller enn å konkurrere med hverandre,» hevdet ledende forskere ved World Economic Forum i januar i år.

NMBUs professor Vincent Eijsink, som leder forskergruppen innen enzymforskning, tror veien fram dit er lang, men fullt mulig:

– Biomasse vil antagelig ikke erstatte olje fullt og helt, men den vil redusere bruken av olje og skape nye virksomheter og nye jobbmuligheter. Dessuten kan vi resirkulere avfall og skape en mer bærekraftig matproduksjon ved å oppgradere verdien av biomasse. Vi kan lære av naturen, hvordan den hver dag løser problemene vi ønsker å løse.

Essensen i bioøkonomi handler om å gå fra ikke-fornybare råstoffer til fornybare råstoffer, sier han og legger til:

– Jeg viser ofte til en tidslinje som begynte med bioøkonomi, altså en økonomi som var basert på fornybare biologiske ressurser som fulgte årstidene. Den nye bioøkonomien har mye bedre forutsetninger på grunn av den fantastiske utviklingen innen bioteknologi som vi har sett de siste tiårene.

Med det er kanskje ringen sluttet: Fra biobasert landbruksøkonomi via oljeøkonomi og tilbake til bioøkonomi igjen.

Foto
NMBU
Published 19. mai 2014 - 11:32 - Updated 25. november 2015 - 13:07