Som en del av studentforskningsprogrammet i samarbeid med CRED har studenter denne gangen undersøkt hvordan klimaendringer påvirker mennesker med funksjonsnedsettelser i Kiboga-distriktet i Uganda – og hvordan utdanning, inkludering og deltakelse kan bidra til en mer klimarobust utvikling.
Forskningen ble gjennomført som en del av studentenes arbeid med klimaendringer, sosial rettferdighet og klimarobust utvikling. Under feltarbeidet i Kiboga intervjuet studentene lærere, skoleledere, lokale myndigheter, personer med funksjonsnedsettelser, næringsdrivende og andre lokale aktører.
Studiene viser hvordan klimaendringer ikke påvirker alle likt. For mennesker som allerede møter barrierer knyttet til fattigdom, utdanning, tilgjengelighet og deltakelse, kan klimaendringer forsterke eksisterende ulikheter.
Når klimaendringer forsterker eksisterende ulikheter
Kiboga er et landlig distrikt i sentrale Uganda, der jordbruk er en viktig kilde til både inntekt og mat. Endringer i nedbørsmønstre, lengre tørkeperioder og flom skaper økende utfordringer for lokalsamfunn som er avhengige av regnavhengig jordbruk.
Studentene fant at konsekvensene av klimaendringene strekker seg langt utover selve jordbruket. Dårlige avlinger kan føre til matmangel, reduserte inntekter og økonomisk press på familier og institusjoner.
Dette ble særlig tydelig da studentene besøkte en skole i Kiboga som er den eneste skolen i distriktet som tilbyr spesialisert undervisning for barn med hørsels- og synshemming. Skolelederen fortalte at en dårlig innhøsting hadde ført til matmangel for elevene. Som svar hadde han begynt å dyrke grønnsaker på skolens område for å supplere skolens matforsyning.
Eksempelet viser hvordan klimaendringer, fattigdom, utdanning og funksjonshemming henger sammen. Når familier opplever økonomiske vanskeligheter som følge av dårlige avlinger, blir det vanskeligere å betale skoleavgifter, transport og andre utgifter. For barn med funksjonsnedsettelser, som ofte har færre utdanningsmuligheter, kan konsekvensene bli særlig alvorlige.
Hørselshemming og usynlige barrierer
Den ene studentstudien undersøkte spesifikt hvordan personer med hørselshemming inkluderes i planlegging og beslutningsprosesser knyttet til klimaendringer i Kiboga.
Studien viser at personer med hørselshemming møter flere barrierer når klima- og samfunnsinformasjon formidles. Værinformasjon, tidlige varsler om ekstremvær og offentlige møter kommuniseres ofte gjennom tale, radio eller muntlige møter, uten tegnspråktolking eller andre tilgjengelige alternativer.
Som et resultat kan personer med hørselshemming være fysisk til stede i lokalsamfunnet, men likevel mangle tilgang til den samme informasjonen eller de samme mulighetene til å delta i beslutningsprosesser.
Studentene fant også at begrenset deltakelse ikke nødvendigvis skyldes manglende interesse. Flere deltakere uttrykte et ønske om å delta i politikkutforming og holdningsskapende arbeid dersom de fikk muligheten.
En deltaker oppsummerte situasjonen slik: «we don’t go where we are not invited».
Funnene peker dermed på et viktig skille mellom manglende interesse og manglende tilgang. Når mennesker gjentatte ganger ikke blir invitert eller ikke har mulighet til å delta, kan utenforskapet etter hvert bli selvforsterkende.
Utdanning som nøkkel til klimarobust utvikling
Den andre studentstudien undersøkte bredere sammenhengene mellom utdanning, funksjonshemming og klimaendringer i Kiboga.
Skolen studentene besøkte har bare to spesialiserte lærere – én som støtter elever med synshemming og én som støtter elever med hørselshemming. Lærerne arbeider under betydelige ressurs- og kapasitetsbegrensninger, samtidig som de forsøker å gi elevene den støtten de trenger.
For mange familier er avstanden til skolen også en betydelig barriere. Mangelen på offentlig transport og kostnadene ved å sende barn til en skole med spesialiserte tilbud gjør utdanning vanskelig tilgjengelig, særlig for familier med begrensede økonomiske ressurser.
Samtidig viser studien at utdanning kan være en viktig vei til større deltakelse og økonomiske muligheter. Gode resultater på nasjonale eksamener kan for eksempel gi tilgang til universitetsstipender og muligheter for videre utdanning og arbeid.
Studentene peker derfor på et gap mellom formelle ambisjoner om inkludering og faktisk tilgjengelighet. Det finnes inkluderende initiativer og engasjerte lærere, men begrensede ressurser, transport, hjelpemidler og mangel på spesialisert personell begrenser hvor langt inkluderingen faktisk rekker.
Fra sårbarhet til deltakelse
Begge studentstudiene peker på at mennesker med funksjonsnedsettelser ofte først og fremst beskrives som sårbare grupper. Samtidig fremhever forskningen betydningen av å se dem som aktive deltakere i samfunnsutviklingen.
Klimarobust utvikling handler derfor ikke bare om å beskytte mennesker mot tørke, flom eller andre klimarelaterte farer. Det handler også om å fjerne de sosiale og institusjonelle barrierene som gjør enkelte grupper mer utsatt og sårbare enn andre.
For personer med hørselshemming kan dette innebære tilgang til tegnspråktolking, skriftlig informasjon, teksting og visuelle varslingssystemer. Det innebærer også å sikre at personer med funksjonsnedsettelser og organisasjonene som representerer dem, får en reell plass i lokale beslutningsprosesser.
Samtidig viser erfaringene fra skolen i Kiboga at klimarobusthet også kan oppstå gjennom lokale initiativ, omsorg og samarbeid. Skolelederens grønnsakhage er et konkret eksempel på hvordan lokale aktører finner løsninger når institusjonelle ressurser ikke strekker til. Studentene knytter dette til en forståelse av klimarobusthet der relasjoner, omsorg og kollektiv handling står sentralt.
En bredere forståelse av klimarobust utvikling
Samlet viser studentprosjektene fra Kiboga at klimaendringer ikke kan forstås som et isolert miljøproblem.
Dårlige avlinger kan føre til matmangel. Matmangel kan påvirke familiers økonomi og skolens ressurser. Økonomiske vanskeligheter kan gjøre utdanning mindre tilgjengelig. Begrenset tilgang til utdanning kan igjen redusere mulighetene for arbeid, informasjon og deltakelse i samfunnet.
For mennesker med funksjonsnedsettelser kan disse utfordringene forsterkes ytterligere.
Studentenes forskning viser derfor hvordan klimaendringer, utdanning, funksjonshemming og sosial rettferdighet er tett sammenvevd. Dersom utviklingen skal være klimarobust, må også de sosiale strukturene som skaper ulikhet og utenforskap, adresseres.