Skogen som klimaforsvar

Den nye tverrsektorielle forskningen er et samarbeid mellom Norges Geotekniske Institutt (NGI) og forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vi spurte professor i by- og regionplanlegging, Mina Di Marino, hvorfor skog blir stadig viktigere i strategier for klimatilpasning.

Fra geoteknikk til planlegging

Initiativet startet med en invitasjon fra NGI,et ledende forskningsmiljø innen geoteknikk og geofag.

– De tok kontakt med oss fordi de ønsket å inkludere et planleggingsperspektiv, forklarer Di Marino. – De er eksperter på de tekniske aspektene – hvorfor skred oppstår. Vi ser på hvordan arealbruk og planleggingsbeslutninger påvirker disse risikoene.

Di Marino leder en arbeidspakke med fokus på lovverk og arealplanlegging knyttet til såkalte verneskoger. NMBU bidrar også til utdanning og kapasitetsbygging i prosjektet, blant annet gjennom masteroppgaver og utvikling av kurs.

Samarbeidet bygger på tidligere initiativer og utvikler seg nå til et bredere tverrsektorielt prosjekt, foreløpig omtalt som FORTRESS. Det samler forskningsinstitusjoner, offentlige etater og internasjonale partnere for å bedre forstå hvordan samfunnet kan håndtere naturbasert risiko.

Skog som beskyttelse

Kjernen i prosjektet er en enkel, men kraftfull idé: Skog er mer enn en naturressurs – den er en sentral del av samfunnets sikkerhetsinfrastruktur. Ved å styrke og forvalte skog kan vi bruke den som en naturlig buffer som reduserer klimarelaterte risikoer, i stedet for å basere oss utelukkende på tekniske eller bygde løsninger. Denne tilnærmingen kalles naturbaserte løsninger (NBS).

– Skog gir mange økosystemtjenester, sier Di Marino. – Den regulerer temperatur, støtter biologisk mangfold, gir rekreasjonsmuligheter, men spiller også en avgjørende rolle i å redusere naturfarer.

Sammenhengen mellom skog og risiko er kompleks. Avskoging eller endringer i arealbruk kan øke sårbarheten: jo flere trær som felles, desto høyere blir risikoen for skred og snøskred.

Dette gjør arealplanlegging til en sentral arena for effektiv klimatilpasning.

Planleggernes rolle

Mens NGI og andre vitenskapelige institusjoner fokuserer på de fysiske prosessene bak klimarelaterte farer, bidrar NMBU-teamet (Mina Di Marino og førsteamanuensis Andreas Hengstermann) med viktig kompetanse innen styring og arealplanlegging.

Arbeidet deres fokuserer på følgende spørsmål:

• Hvordan forvaltes skog i dag på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå?
• Hvordan kan planleggingsverktøy i større grad ta hensyn til økosystemtjenester?
• Hvordan kan arealstrategier redusere klimarelaterte risikoer?

Forskningen vil kombinere dokumentanalyse, intervjuer med planleggere og involvering av relevante aktører.

– Vi ønsker å forstå hva som er gjort, og hva som fortsatt mangler, forklarer Di Marino.

Case-studier i Norge

Prosjektet vil fokusere på tre områder:

• Sogndal (Vestland)
• Lom (Innlandet)
• To mindre case: Sårheim i Vestland og Nordreisa i Troms

På tvers av disse casene vil forskerne analysere planleggingspraksis på flere nivåer – fra nasjonale rammeverk til lokal gjennomføring.

Utover akademia

En av prosjektets viktigste ambisjoner er å bygge bro mellom forskning og praksis.

– For meg er det viktigste målet økt bevissthet, sier Di Marino. – Folk må forstå verdien av skog, ikke bare som rekreasjonsområde eller ressurs, men også for sikkerhet og klimamotstandskraft.

Prosjektet skal også støtte kommunale planleggere med bedre verktøy og kunnskap, samt bidra til nasjonale retningslinjer. Det vil også utdanne fremtidige planleggere gjennom undervisning og masteroppgaver.

– Når man finner gode samarbeidspartnere, ønsker man å fortsette samarbeidet, sier Di Marino. – Denne typen tverrfaglig arbeid er avgjørende dersom vi skal håndtere komplekse klimautfordringer.

Kontakt: