Kristine Myhrer Svartebekk har undersøkt korleis norske barnefamiliar kan redusere matsvinn ved hjelp av målretta og praktiske tiltak i kvardagen. – Resultata viser at auka medvit rundt eige matsvinn, kombinert med enkle, praktiske løysingar, kan bidra til varige endringar i åtferd, sier ho.
I doktorgraden sin har Svartebekk undersøkt korleis matsvinn i norske barnefamiliar kan reduserast gjennom målretta og praksisnære tiltak i kvardagen. Med særleg fokus på middagsmåltidet analyserer arbeidet hennar korleis vanar, haldningar og konkrete verktøy påverkar avgjerder om bruk og kasting av mat, og korleis ulike familiar responderer ulikt på forsøk på endring.
Nedanfor svarar ho på fire spørsmål om forskinga si:
Kvifor er denne forskinga viktig?
Det er viktig å forske på matsvinn i hushald fordi ein stor del (47 %) av alt matsvinn skjer nettopp i private heimar. Matsvinn har miljømessige, økonomiske og etiske konsekvensar, og reduksjon av matsvinn er eit viktig bidrag i arbeidet for eit meir berekraftig matsystem.
Kva var målet med doktorgradsarbeidet ditt?
Målet med arbeidet var å finne ut korleis matsvinn kan reduserast på ein måte som faktisk fungerer for travle barnefamiliar. I staden for å fokusere på haldningskampanjar aleine ønskte eg å undersøkje kombinasjonen av kunnskap, motivasjon og små konkrete oppgåver i kvardagen – og å teste tiltaka i verkelege heimar over tid.
Kva er dei viktigaste resultata dine?
Funna viser at det ikkje finst éi løysing som passar for alle. Familiar har ulike haldningar, vanar og motivasjon knytt til matsvinn, og dette påverkar kva slags tiltak som har effekt. Basert på personlegdomstrekk og miljømedvit vart det identifisert tre overordna forbrukarprofilar, som skil seg i både motivasjon og vilje til endring når det gjeld berekraftig åtferd: dei som treng å endre praksisen sin (Need to Change), dei som ønskjer å endre seg (Want to Change), og dei som har vanskelegare for å endre seg (Hard to Change).
Hovudbidraget i doktorgraden er eit eksperimentelt intervensjonsprogram retta mot barnefamiliar, som kombinerte bruk av restar og resteingrediensar i middagslaging med enkle, nettbaserte læringsressursar. Programmet førte til ein betydeleg reduksjon i matsvinn på kort sikt, samt ein varig reduksjon eitt år etter gjennomført intervensjon. Effekten var særleg sterk blant familiar som har eit tydeleg behov for endring (Need to Change).
Kva betydning kan forskingsarbeidet ditt få for fagområdet og i ein større samanheng?
Betydninga av forskinga er at ho gir ny kunnskap om korleis tiltak kan utformast meir treffsikkert og effektivt. Resultata viser at auka medvit rundt eige matsvinn, kombinert med enkle, praktiske løysingar, kan bidra til varige endringar i åtferd.
Arbeidet har relevans for vidare forsking innan forbrukaråtferd og berekraft, og gir eit kunnskapsgrunnlag for beslutningstakarar og frivillige organisasjonar som ønskjer å utvikle meir presise og skalerbare strategiar for å redusere matsvinn i hushald.
FAKTA:
Kristine Myhrer Svartebekk
- Tidlegare utdanning: Master i matvitskap, NMBU
- Frå: Ås, Noreg
- Doktorgrad: Fullført ved NMBUs Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap og Nofima
- Finansiering: BIONÆR-programmet frå Forskingsrådet og Norwegian Fund for Research Fees for Agricultural Products (FFL)
- Tittel på avhandlinga:
- Norsk: Fra svinn til bevissthet: utforming av tiltak mot matsvinn i husholdninger på tvers av forbrukerprofiler
- Engelsk: From waste to awareness: designing household food waste interventions across consumer profiles
- Hovudrettleiar: Dr. Valérie Lengard Almli, seniorforskar, Department of Innovation, Consumer and Sensory Science, Nofima, og førsteamanuensis ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap (KBM), NMBU
- Medrettleiarar: Mari Øvrum Gaarder, forskingsdirektør, Department of Innovation, Consumer and Sensory Science, Nofima og Siv Kjølsrud Bøhn, professor, Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap (KBM), NMBU