Ekstremnedbør, aldrende rørnett og fortettingspress setter overvannshåndteringen under stadig større press i Follo. Men løsningene finnes — og verktøykassa er større enn mange tror.
25. september samlet rundt 35 politikere, kommunale saksbehandlere og næringslivsrepresentanter seg på NMBU i Ås til arbeidsmøte om flom og overvann. Budskapet fra ekspertene var både alvorlig og handlingsorientert: problemene er reelle og voksende, men vi vet allerede hva som virker.
Utfordringen vokser fra flere kanter
Hyppigere ekstremnedbør, av den typen som gjorde Hans til et skrekkeksempel, treffer et rørnett som er gammelt og underdimensjonert, og byer som stadig får flere tette flater. Drikkevannskvaliteten har gått fra god til moderat noen steder, og nødvendige investeringer presser gebyrene. «Vi kan ikke dimensjonere oss ut av dette med rør alene,» sa NMBU-forsker Ulf Rydningen.
Rydningen: tenk i tre trinn, ikke ett stort rør
Løsningen er en tre-trinnsstrategi: først samle og infiltrere hverdagsregnet lokalt gjennom regnbed, permeable dekker og grønne tak; deretter fordrøye kraftigere regn i bed og nedsenkede byrom som midlertidige basseng; til slutt sikre trygge flomveier i terrenget for de virkelig store hendelsene. Denne tilnærmingen er billigere over livsløpet enn å bygge stadig større rør — og den gir grønnere og triveligere steder å bo som bonus.
Di Marino: Naturbaserte løsninger er ikke tillegg — de er normen
NMBU-forsker Mina di Marino presenterte fersk forskning fra fire norske kommuner som viser at mange har gode mål for blågrønn infrastruktur, men at gjennomføringen er ujevn. Særlig bekymringsfullt: kravet i statlige planretningslinjer om å begrunne skriftlig når naturbaserte løsninger ikke velges, etterleves sjelden på reguleringsnivå. «Grå rør- og betongløsninger er ikke lenger standarden,» understreket di Marino. Stavanger skiller seg ut som foregangskommune ved å bake konkrete krav inn i både samfunnsdel og reguleringsbestemmelser — en modell Follo-kommunene kan kopiere. Naturbaserte løsninger har også mange funksjoner utover overvannshåndtering - de er viktige for livskvalitet, samt klimatilpasning til hetebølger og vekslende vinterforhold.
Fra sal og eksperter: fem ting som haster
I diskusjonen tegnet det seg et tydelig bilde av hva kommunene trenger:
- Mer tverrfaglig samhandling på tvers av plan, VA og park (Nordre Follos overvannsnettverk ble løftet som modell andre vil kopiere)
- Bedre kart over trygge flomveier før nye reguleringsplaner vedtas
- Kompetanseheving gjennom NMBUs EVU-tilbud
- Overvannsgebyr som styringsverktøy
- Søknader til Miljødirektoratets støtteordninger for bekker som renner til Oslofjorden.
Et konkret eksempel: I Ås er spørsmålet om Hogstvedtbekken kan åpnes som grønn vannvei besvart med et ja — en hybrid løsning med åpen bekk i overflaten og eksisterende rør i dybden er fullt mulig og anbefalt.
De viktigste anbefalingene til kommunene er klare:
- vedta naturbaserte løsninger som førstevalg i alle nye planer og krev skriftlig begrunnelse ved avvik;
- innfør minstekrav til blågrønn faktor i sentrumsområder og ved fortetting;
- bestill flomveikart for prioriterte tettsteder før nye reguleringsplaner vedtas;
- og sett av midler til pilotprosjekter, regnbed, bekkeåpning og nedsenkede byrom, som kan fungere som læringsarenaer for hele regionen.
Vannet kommer. Spørsmålet er om det renner gjennom en plan, eller gjennom kjelleren til noen.