Hvordan kan kommunene rundt Oslofjorden møte strengere miljøkrav, koble nye boliger til et presset avløpsnett og samtidig begrense kostnadene for innbyggerne?
Dette ble diskutert 25. august da KRED-NMBU og Ås kommune samlet rundt 60 deltakere til samskapingsmøte i Ås kulturhus.
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, samtidig som kommunene planlegger milliardinvesteringer i vann- og avløpsinfrastruktur. Dagens hovedløsning er større, sentraliserte renseanlegg. På møtet ble det diskutert om desentraliserte og kildeseparerte løsninger også kan bidra til lavere energibruk, bedre ressursutnyttelse og reduserte kostnader.
Oslofjorden som testarena
Ordfører i Ås, Bengt Nøst-Klemmetsen, åpnet møtet med å understreke behovet for å utvikle og teste nye avløpsløsninger. Ås planlegger et femårig pilotprosjekt fra 2027 i samarbeid med NMBU og næringslivet, med mål om å behandle avløp som en ressurs og samtidig bidra til klima-, mat- og forsyningssikkerhet.
NMBUs prorektor for forskning og innovasjon, Erik Trømborg, beskrev Oslofjorden som «en verden i miniatyr», der befolkningsvekst, arealutvikling, klima, landbruk og avløp henger tett sammen.
Han framhevet også betydningen av arenaer der forskere, kommuner, innbyggere og næringsliv kan utvikle løsninger sammen.
Kan avløp bli en ressurs?
Professor Arve Heistad ved NMBU viste til utfordringer med dagens avløpssystemer, blant annet lekkasjer, overløp og fremmedvann.
Han løftet fram kildeseparering som en mulig måte å redusere belastningen på renseanleggene og samtidig hente ut verdifulle næringsstoffer.
Urin utgjør en liten del av avløpsvolumet, men inneholder en stor andel av nitrogenet og fosforet.
Dersom disse ressursene kan tas ut lokalt, kan de blant annet brukes som gjødsel. Heistad etterlyste samtidig mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk gir best miljøeffekt i Oslofjorden.
På Søndre Follo renseanlegg testes allerede nye teknologier for nitrogenrensing. Daglig leder Geir Ove Simensen fortalte blant annet om membranteknologi som kan redusere energi- og arealbehovet.
Teknologidirektør Georg Finsrud i Scanwater viste også til løsninger for kildeseparering og mobile renseanlegg utviklet i samarbeid med NMBU.
«Noen må være først»
En sentral diskusjon handlet om risikoen ved å teste nye løsninger. Kommunene trenger tiltak nå, men ønsker samtidig å unngå store investeringer i teknologi som ikke fungerer som forventet.
Flere deltakere mente at risikoen bør håndteres gjennom pilotprosjekter, dokumentasjon og evaluering – ikke ved å vente på at andre skal ta det første steget.
– Vi må tørre å prøve og gi plass til dem som har gode løsninger som er rimelige for alle innbyggerne, var et sentralt budskap fra Søndre Follo renseanlegg.
Kommunene trenger valgfrihet
Den politiske diskusjonen dreide seg også om hvor reell kommunenes valgfrihet er. Bengt Nøst-Klemmetsen og Gunvor Eldegard fra Akershus fylkesting understreket at kommunene bør kunne velge løsninger så lenge miljøkravene oppfylles.
Samtidig ble mangel på kompetanse og kapasitet trukket fram som en utfordring. Mange kommuner er avhengige av eksterne konsulenter, som ofte vil anbefale velprøvde løsninger når tidsfrister og sanksjoner skaper høy risiko.
Deltakerne etterlyste derfor både bedre støtte til pilotanlegg og sterkere offentlig kompetanse på avløpsteknologi.
Fra avfall til ressurs
Møtet viste også hvordan avløp kan inngå i mer sirkulære systemer. Ved å hente ut næringsstoffer fra avløpet kan ressursene i større grad brukes på nytt, blant annet i lokal matproduksjon.
Flere deltakere mente at et pilotanlegg for kildeseparering i Follo kunne bli et viktig utstillingsvindu for nye løsninger – og passe godt med regionens ambisjoner om å utvikle et innovasjonsdistrikt rundt NMBU.
Behov for samarbeid og handling
Mot slutten ble deltakerne utfordret til å peke på hva som bør gjøres først. Forslagene handlet blant annet om å redusere fremmedvann, etablere tverrfaglige arbeidsgrupper og styrke samarbeidet mellom kommuner, forskning og næringsliv.
Oslofjorden trenger tiltak, samtidig som kommunene står foran store investeringer. Spørsmålet er derfor hvordan investeringene kan gi størst mulig miljøeffekt, ressursutnyttelse og verdi for innbyggerne.
Samskapingsmøtet viste at svaret ikke nødvendigvis ligger i én løsning – men i å tørre å teste flere alternativer før milliardinvesteringene bindes opp.