De har forskjellig mager og fordøyelsesstrategier. Kyllingen knuser maten i en kraftig krås, grisen satser på enzymer og på å bruke tid på fordøyelsen. Likevel viser doktorgraden til Lucas Schmidt Bassi at kyllinger og griser utnytter stivelse nesten like effektivt.
I forsøkene sine fant Bassi lite støtte for hypotesen om at kyllinger og griser har svært forskjellig kapasitet til å fordøye stivelse. For begge dyreslagene fant han høy og nesten fullstendig stivelsesfordøyelse.
Kornslaget har større betydning enn dyreslag
I forsøkene tilBassi fikk slaktekyllinger og griser identiske dietter basert på mais, bygg eller havre. Resultatene viste at kornslaget hadde større betydning enn dyrearten. Havre ga høyest stivelsestilgjengelighet hos begge arter, etterfulgt av mais og bygg. Dette tyder på at egenskapene ved stivelsen og kornets struktur er viktigere enn hvilket dyr som spiser fôret.
Kyllingen bruker nedbrytning gjennom mekanisk bearbeiding
Hos slaktekyllingene spiller den fremre delen av fordøyelseskanalen en helt sentral rolle. Kyllingens krås fungerer som en kvern som maler fôrpartiklen. Forsøkene viste at kyllingene hadde langt flere små fôrpartikler i tolvfingertarmen enn grisene. Samtidig var pH-verdien i kråsen betydelig lavere enn i grisens mage. Dette skaper gode betingelser for nedbrytning av næringsstoffer før fôret kommer videre til tynntarmen.
Den intensive malingen gjør at stivelsen blir lettere tilgjengelig for enzymer og raskt kan brytes ned og absorberes. Studien viste derfor at kyllinger fordøyde stivelse raskere i den fremre delen av tynntarmen enn grisene gjorde.
Grisen bruker enzymer
Hos griser skjer fordøyelsen etter et helt annet prinsipp. I stedet for en kraftig mekanisk oppmaling har grisen et omfattende enzymapparat. Forsøkene viste høy aktivitet av både lipase og amylase, og at spyttamylase kan bidra til å starte nedbrytningen allerede før fôret når magen.
Grisen har dessuten en lang fordøyelseskanal. Fôret transporteres gradvis gjennom systemet av bølgende og rytmiske bevegeler og gir enzymene god tid til å bryte ned næringsstoffene. Forsøkene viste også at grisene var mindre følsomme for endringer i fôrviskositet enn kyllingene, altså hvor tyktflytende fôret er.
Samme fart gjennom tarmen, men forskjellig trafikkmønster
Bassi undersøkte også hvor raskt fôret passerer gjennom fordøyelsessystemet.
Her fant Bassi et annet overraskende resultat. Til tross for store anatomiske forskjeller hadde kyllinger og griser forholdsvis lik passasje gjennom den fremre delen av fordøyelseskanalen. Transportmønsteret var derimot ulikt. Hos grisene beveget innholdet seg jevnt og kontinuerlig, mens kyllingene hadde et mer pulserende mønster.
Forskerne mener dette blant annet kan skyldes at kyllinger lagrer mer fôr i den fremre delen av fordøyelseskanalen og har antiperistaltiske bevegelser som øker oppholdstiden. Det vil si at muskelbølgene snur og går bakover.
Enzymer ga best effekt i maisfôr
En annen del av doktorgraden undersøkte om tilskudd av enzymet amylase kunne forbedre stivelsesfordøyelsen hos slaktekyllinger.
I maisbaserte dietter gjorde amylase at stivelsen ble fordøyd mer konsekvent fra individ til individ. Variasjonen mellom fuglene ble mindre, noe som kan bidra til mer forutsigbar energitilførsel.
I byggbaserte dietter var effekten langt svakere. Når fôret allerede inneholdt enzymer som bryter ned fiberkomponenter, ga tilførsel av amylase få ekstra fordeler. Resultatene viser derfor at effekten av enzymtilskudd avhenger av både kornslag og den totale sammensetningen av dietten.
Viktig kunnskap for framtidens husdyrproduksjon
Fôr representerer en stor del av kostnadene i husdyrproduksjon. Mer effektiv utnyttelse av stivelse kan derfor ha stor betydning både økonomisk og miljømessig. Når dyrene får mer energi ut av samme mengde fôr, kan næringstapene reduseres samtidig som ressursene utnyttes bedre.
Doktorgraden til Bassi viser at kyllinger og griser ikke nødvendigvis trenger samme fordøyelsesstrategi for å oppnå samme resultat. Funnene gir ny innsikt i grunnleggende fordøyelsesfysiologi og kan bidra til mer presis fôrformulering og mer bærekraftig husdyrproduksjon i framtiden.
Lucas Schmidt Bassi er 33 år og fra Brasil. Han forsvarer sin doktorgradsavhandling: «Sammenlignende fordøyelsesdynamikk hos slaktekylling og gris i vekst, med vekt på stivelse og kornkilder» 16. september 2026 ved NMBU.
Professor Birger Svihus, NMBU og Associate Professor Sebastian Kaczmarek, Poznan University har vært hovedveiledere for Bassi. Medveiledere har vært: Dr. Aron Cowieson, DSM Nutritional Products.