Philipp Garbers si doktorgradsavhandling viser at ein type karbohydrat som finst i erter og bønner ikkje nødvendigvis må brytast ned – dei kan i staden isolerast og brukast målretta som ingrediens i mat.
Garbers har forska på raffinose-oligosakkarid, ein type karbohydrat som finst naturleg i mange plantar – særleg i belgvekstar som bønner, linser og erter, men òg i kål, brokkoli og fullkorn.
Her svarar han på fire spørsmål om forskinga si:
Kvifor er det viktig å forske på dette området?
Vi har vist at det er mogleg å isolere raffinose-oligosakkarid (RFO-ar) frå kommersielle råvarer i større skala utan å øydeleggje proteinfraksjonen. Desse RFO-ane kunne vi bruke vidare i studiar der vi viste at dei kan fungere som ei selektiv karbonkjelde i produksjon av fermentert mat, som surøl, utan å gje uønskt (bønneaktig) smak. I tillegg viste vi at enzymatisk endring av RFO-ar saman med laktose både er mogleg og påverkar graden av fermentering hos visse tarmbakteriar.
Kva var målet med arbeidet?
Målet var å undersøkje om RFO-ar kan vere ein verdifull ressurs i matproduksjon, i staden for å sjå på dei som anti-næringsstoff som ein vanlegvis prøver å fjerne eller bryte ned.
Kva fann du ut?
Det er ønskjeleg å auke inntaket av belgvekstar i befolkninga – både av omsyn til miljøet (mindre klimautslepp enn kjøt, mindre bruk av gjødsel enn korn) og helsa (dei inneheld kostfiber, protein, mineral m.m.). Det høge proteininnhaldet har gjort dei populære dei siste åra. Men belgvekstar som erter og bønner inneheld fleire prosent RFO-ar som menneske ikkje kan fordøye. Desse blir i staden mat for tarmbakteriane (FODMAP), noko som kan ha ein positiv (prebiotisk) effekt, men som òg kan føre til oppblåst mage, kvalme og diaré – særleg for personar med irritabel tarm-syndrom (IBS).
Kva betydning kan forskinga di få – både for fagfeltet og i større samanheng?
Funn frå forskinga kan bidra til utvikling av belgvekstbaserte produkt som både er behagelege å ete for dei fleste, og som kan etast av personar som elles unngår slike matvarer av helsemessige grunnar. Samstundes viser forskinga at RFO-ar ikkje treng å kastast, men kan nyttast som råstoff i nye produkt.
om forskningen:
Philipp Garbers
- Tidlegare utdanning:
- B.Sc. i Bioprosess-teknikk (2017), Technische Universität Hamburg (TUHH), Tyskland og M.Sc. i Prosessteknikk (2020), TUHH
- Frå Hamburg, Tyskland
- Har skrive doktorgrad ved NMBU, Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap
- Finansiering: NMBU og Forskingsrådet, “Green Technology for Plant-Based Food”
- Hovudrettleiar: Bjørge Westereng
- Tittel på avhandlinga:
- Norsk (bokmål): Undersøkelse av raffinose oligosakkariders potensial til bruk i mat gjennom bioraffinering, fermentering og enzymatisk modifisering
- Engelsk: Investigating the potential of raffinose family oligosaccharides for applications towards food by means of biorefining, fermentation and enzymatic tailoring