En ny doktorgrad viser hvordan bedre måling, smartere høstetidspunkt og teknisk prosessering kan øke utnyttelsen av grovfôr.
Skal graset høstes tidlig for høy kvalitet, eller senere for større avling? Doktorgraden til Bernd Ollertz-Mertens tar for seg nettopp dette dilemmaet. Gjennom tre studier undersøker doktoranden hvordan fordøyeligheten i grovfôr kan måles i sanntid, styres og forbedres gjennom hele produksjonskjeden. Målet har vært å gi grunnlag for mer datadrevne beslutninger i grovfôrproduksjonen.
Kan vi måle fôrkvaliteten direkte ute på jordet?
Fordøyelighet av organisk stoff (OMD) er en nøkkelfaktor for fôrkvalitet. Høy fordøyelighet har positiv betydning for melkeproduksjon, tørrstoffinntak og metanintensitet. Likevel har det manglet gode løsninger for sanntidsmålinger og praktisk bruk av slike data i grovfôrproduksjonen.
I den første studien undersøkte doktoranden om nærinfrarød spektroskopi (NIRS) kombinert med maskinlæring kan brukes til å estimere fordøyelighet direkte ute i felt og i sanntid. Resultatene var lovende under kontrollerte forhold, der flere metoder ga god treffsikkerhet. Da modellene ble testet på uavhengige datasett, falt imidlertid nøyaktigheten. Større datasett eller datasett med enda større variasjon kan bidra til bedre prediksjonsresultater, og gjøre modellene mer robuste og bedre i stand til å håndtere forskjeller mellom områder, år og vekstforhold.
Det perfekte høstetidspunktet finnes ikke
Den andre delen av doktorgraden handlet om noe mange bønder stadig vurderer: Når er det egentlig best å høste?
Forskningsarbeidet tok utgangspunkt i feltmålinger av både fôrkvalitet og avling. Deretter ble ulike produksjonsmodeller brukt for å simulere hvordan høstetidspunktet påvirker resultatene under forskjellige forutsetninger.
Resultatene viste at det ikke finnes ett optimalt høstetidspunkt som passer alle. Det ble tydelig at det ikke er tilstrekkelig å basere tidspunktet for høsting kun på plantenes fenologiske utviklingsstadium. Høsteår, antall slåtter og typen grasmark påvirket også når den ideelle høstingen burde gjennomføres.
Funnene understreker at moderne grovfôrproduksjon er mer kompleks enn tidligere antatt, og at beslutningsstøtteverktøy kan bli viktige hjelpemidler i framtiden.
Kan mekanisk behandling gjøre fôret lettere å fordøye?
Mens de to første studiene undersøkte måling og planlegging, tok den tredje studien for seg en annen mulighet: Kan selve bearbeidingen av grovfôret forbedre fordøyeligheten?
I to fôringsforsøk med lakterende melkekyr undersøkte forskeren effekten av fysisk prosessering av lusernebasert grovfôr. Studien identifiserte en prosesseringsindeks, kalt Processing Level Index (PLI), som en rask og robust indikator på strukturelle endringer i fôret.
Indeksen viste god sammenheng med alle målte fordøyelighetsparametere. Derimot fant forskerne ingen tilsvarende sammenheng med kyrnes spise- og drøvtyggingsatferd.
Hva forteller dette om framtidens grovfôrproduksjon?
Resultatene bekrefter at fordøyeligheten ikke bare påvirkes ute på jordet gjennom valg av høstetidspunkt. Også teknisk prosessering kan bidra til å endre hvor lett fôret brytes ned og utnyttes.
Doktorgraden viser hvordan fordøyeligheten i grovfôr kan påvirkes gjennom måling, planlegging og prosessering. Arbeidet gir ny kunnskap om hvordan moderne teknologi og dataanalyse kan brukes for å ta bedre beslutninger i grovfôrproduksjonen.
Arbeidet legger et grunnlag for databaserte beslutninger innen grovfôrproduksjon . Det er imidlertid behov for videre forskning for å forbedre og validere metodene for andre typer grovfôr og produksjonssystemer.
Bernd Ollertz-Mertens er fra Heinsberg i Tyskland. Fra tidligere har han en Master of Science in Animal Science from University of Hohenheim. Ollertz-Mertens er nærings ph.d. og arbeidsgiver og finansieringskilde er John Deere.
Ollertz-Mertens forsvarer sin doktorgradsavhandling ved NMBU 13. august 2026. Tittel på avhandlingen er: «Øke utnyttelsen av grovfôr gjennom nye teknologier».
Hovedveileder har vært professor Harald Volden, NMBU. Medveiledere: Professor Egil Prestløkken, NMBU, professor Matthew F. Digman, University of Wisconsin-Madison og professor Kenneth F. Kalscheur, United States Department of Agriculture.