Kortere arbeidsuker kan gi større frihet og en mer bærekraftig økonomi. Men dersom rike land jobber mindre samtidig som de fortsatt er sterkt avhengige av arbeidskraft i utlandet, kan gevinstene gå på bekostning av global rettferdighet, viser ny forskning fra NMBU.
Stadig flere tar til orde for kortere arbeidstid. Dersom arbeidstakerne blir mer produktive, lyder argumentet, kan samfunnet ta ut gevinsten i form av mer fritid framfor fortsatt økonomisk vekst.
Ny forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser imidlertid at debatten overser et avgjørende spørsmål: Hvem utfører arbeidet som gjør kortere arbeidstid mulig i høyinntektsland?
Forsker Lukas Godé har undersøkt hva dette betyr for debatten om arbeidslivets fremtid, bærekraft og global rettferdighet.
Forskningen hans viser at kortere arbeidstid i høyinntektsland kan skjule økt avhengighet av arbeidskraft i utlandet gjennom global handel.
– Redusert arbeidstid diskuteres ofte innenfor nasjonale grenser. Men i dagens globaliserte økonomi er arbeidet som ligger bak forbruket vårt, fordelt mellom land, sier Godé.
Utover landegrensene
Tidligere forskning tyder på at det finnes en ubalanse i verdenshandelen: Høyinntektsland er avhengige av omfattende arbeidsinnsats i utlandet, samtidig som langt mindre arbeidsinnsats fra høyinntektsland inngår i varene og tjenestene de eksporterer.
Godés forskning undersøker hvilke former for global urettferdighet denne ubalansen kan føre til, og hva det innebærer for forslag om redusert arbeidstid.
Han utfordrer den rådende oppfatningen om at handel nødvendigvis er til gjensidig fordel, og presenterer et rammeverk for å vurdere hvordan en rettferdig internasjonal fordeling av arbeid kan se ut.
Rammeverket vurderer ubalansene i lys av hensyn til likhet, produktivitet og historiske forhold, samt prinsippet om at alle skal kunne oppnå en anstendig levestandard.
Norsk forbruk er avhengig av arbeid i utlandet
En del av Godés forskning retter søkelyset mot Norge.
Funnene viser at mange av varene og tjenestene som forbrukes i Norge, er avhengige av arbeid utført i andre land.
For industrivarer er avhengigheten særlig sterk. Ifølge studien ble 95 prosent av arbeidsinnsatsen som gikk med til å produsere industrivarene som ble forbrukt i Norge i 2022, utført i utlandet, hovedsakelig i asiatiske land.
Analysen avdekket også en stor ubalanse i utvekslingen av arbeid.
– For hver time lønnet arbeid som inngår i norsk eksport, går det med mer enn sju timer arbeid i utlandet til å produsere varer som forbrukes i Norge, sier Godé.
Et annet bilde i Tyskland
Godé undersøkte også Tyskland for å finne ut om produktivitetsveksten der var oppnådd ved å flytte arbeid til utlandet. Det kan for eksempel skje når en bilprodusent spesialiserer seg på sluttmontering og i økende grad bruker utenlandske underleverandører til å produsere komponenter.
Han fant at produktivitetsforbedringene i Tyskland mellom 1995 og 2020 ikke skyldtes økende avhengighet av arbeidskraft i utenlandske leverandørkjeder.
Dette tyder på at deler av produktivitetsgevinstene kan tas ut i form av kortere arbeidstid uten at avhengigheten av arbeid i utlandet øker.
En tydelig målkonflikt
Det samlede bildet er likevel sammensatt.
Mens funnene fra Tyskland tyder på at produktivitetsgevinster kan omsettes i kortere arbeidstid uten at mer arbeid flyttes til utlandet, viser funnene fra Norge hvor sterkt et høyinntektsland kan være avhengig av arbeid utført i andre land, blant annet gjennom import av ferdigvarer.
Sett under ett peker resultatene på en sentral utfordring i debatten. Det kan være mulig å redusere arbeidstiden uten å øke avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft ytterligere. Men å gjøre dette samtidig som man fremmer global rettferdighet, kan vise seg å være vanskeligere.
– En rettferdig internasjonal fordeling av arbeid vil trolig kreve at høyinntektsland utfører mer av arbeidet selv, for å veie opp for den netto arbeidsinnsatsen fra lavinntektsland som de i dag drar nytte av. I hvert fall midlertidig kan dette begrense mulighetene for å redusere arbeidstiden, sier Godé.
Verken mot internasjonal handel eller kortere arbeidstid
Avhandlingen argumenterer ikke mot internasjonal handel. Den argumenterer i stedet for at internasjonal handel må foregå på mer rettferdige vilkår.
Godé konkluderer heller ikke med at redusert arbeidstid bør oppgis som mål. Hvor mye mennesker skal arbeide i fremtiden, vil ikke bare avhenge av produktivitetsvekst, men også av forbruksmønstre, naturens tålegrenser og den globale fordelingen av arbeid.
Utfordringen er ifølge forskningen å forbedre livskvaliteten samtidig som både miljøbelastningen og de globale ulikhetene reduseres.
– Det vil være lettere å forene global rettferdighet med redusert arbeidstid dersom produksjonen i større grad styres av sosiale og miljømessige mål, fremfor av dagens dominerende mål om å maksimere profitt, konkluderer Godé.
_____________
Lukas Godé forsvarer avhandlingen Internasjonal fordeling av arbeid: Rettferdighet og betydninger for vekstfri utvikling 19. august ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Se arrangementssiden for detaljer.
