Halvveis i PhD-løpet: Refleksjoner om fremdrift, muligheter, utfordringer og veien videre

For meg representerer dette stadiet en betydelig milepæl. På dette tidspunktet har forskningsfokuset blitt tydeligere, de viktigste empiriske dataene er samlet inn, fremtidige tiltak er planlagt, og de sentrale akademiske artiklene begynner å ta form.

Gjennom arbeid mitt innen naturbasert reiseliv, friluftsliv og besøksforvaltning, har dette halvveispunktet fremhevet ikke bare kompleksiteten i forskningslandskapet, men også viktigheten av samarbeid, kontinuerlig kompetanseutvikling og det å holde seg engasjert i det akademiske miljøet utover det rent kontorbaserte arbeidet. Det å være en del av PhD-gruppen i VIMAS har vært spesielt meningsfylt, gjennom å skape rom for diskusjon, inspirasjon og gjensidig støtte gjennom denne reisen.

Å navigere kompleksiteten i besøksforvaltningsforskning

Forskning på besøksforvaltning i naturbasert reiseliv vokser frem i et komplekst, tverrfaglig landskap hvor sosiale, atferdsmessige, miljømessige og forvaltningsmessige dimensjoner møtes. Å forstå besøkendes atferd i sårbare naturmiljøer krever at en integrerer perspektiver fra mange ulike felt, som reiselivsstudier, kultur og antropologi, kommunikasjon, atferdspsykologi, miljøpsykologi, bevaringsbiologi og arealplanlegging. Denne kompleksiteten tydeliggjør at forenklede forklaringer eller forvaltningsmetoder med én enkelt løsning sjelden er effektive. I stedet må solid forskning på besøksforvaltning være teoretisk forankret, empirisk informert, kontekstsensitiv og nøye planlagt over tid. Halvveis i mitt PhD-løp føles denne kompleksiteten ikke lenger overveldende; i stedet har den blitt fundamentet for en mer realistisk og virkningsfull forskningsvei.

Samarbeidets rolle i å forme forskningsprosessen

Over tid har jeg forstått at det å prøve å gjøre alt alene i forskningen verken er realistisk eller særlig produktivt. Det å samarbeide med ulike partnere kan både støtte og forbedre forskningsprosessen din. Enten det er gjennom veiledere, kolleger, andre akademikere, interessenter i feltet eller studenter, så forbedrer meningsfullt samarbeid både kvaliteten og effektiviteten i forskningen din.

Under min første datainnsamlingsfase samarbeidet jeg med en masterstudent (Maia Finnestrand) og noen interessenter innen naturbasert reiseliv. Hovedmålet med denne datainnsamlingen var å få en bedre forståelse av besøksatferd i norske fjellområder, særlig hvordan friluftslivsutøvere bruker digitale applikasjoner i ulike stadier av turen. Etter å ha utviklet spørreskjemaet sammen med mine veiledere, gjennomførte vi en pilotstudie som involverte kolleger og masterstudenter fra masterprogrammet for naturbasert reiseliv på campus. Denne prosessen gjorde det mulig for oss å identifisere praktiske problemer og finjustere spørreskjemaet før vi skulle i gang med vår fullskala datainnsamling. Denne erfaringen forsterket en viktig lærdom: ressurser og støtte er ofte allerede tilgjengelig i ens eget forskningsmiljø, nøkkelen er å gjenkjenne disse mulighetene og aktivt planlegge for samarbeid som en del av forskningsprosessen.

I forkant av datainnsamlingen ble det klart at det var avgjørende å nå ut til ulike typer av besøkende. For å få til dette, samarbeidet vi med flere sentrale aktører, inkludert Den Norske Turistforening (DNT), Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Hardangervidda nasjonalparksenter på Skinnarbu.

Mens medlemmer av DNT og NJFF ble rekruttert til å delta i spørreundersøkelsen digitalt, ble ytterligere respondenter rekruttert av meg og masterstudenten Maia på nasjonalparksenteret på Hardangervidda, der vi kom i kontakt med både lokale og internasjonale besøkende. Disse besøkende skilte seg betydelig fra hverandre i både reisemåte og motivasjon. Noen reiste alene, andre i grupper; noen uttrykte stor bekymring for miljøet, mens andre ble drevet av nysgjerrighet etter å utforske det de oppfattet som uberørt natur. Utover det å dele ut spørreskjemaet, tilførte observasjon av besøkende og uformelle samtaler en verdifull og hyggelig dimensjon til datainnsamlingsprosessen. Disse interaksjonene beriket ikke bare min forståelse av besøksatferd, men gjorde også forskningsopplevelsen mer engasjerende og givende for min egen del. Denne fasen av PhD-en understreket for meg at forskning sjelden er et individuelt foretak, men snarere en kollektiv prosess bygget på tillit, kommunikasjon og felles mål.

Fra teori til praksis: Planlegging av felttiltak

Feltintervensjoner eller -tiltak fremhever den anvendte verdien av PhD-forskning min og dens potensial til å informere reelle forvaltningsbeslutninger. Jeg gleder meg spesielt til det kommende feltarbeidet i sommer, som skal utføres i samarbeid med Dovrefjell nasjonalpark, Norsk villreinsenter på Hjerkinn og Snøhetta utkikkspunkt. Denne fasen representerer et viktig steg i å oversette forskningsinnsikt til praktiske anvendelige tiltak.

Planlegging av felttiltak krever nøye vurdering av flere faktorer, inkludert forskningsetikk, gjennomførbarhet, timing, besøksstrømmer og økologisk sårbarhet. Like viktig er behovet for å balansere vitenskapelig nøyaktighet med den operasjonelle virkeligheten på bakken. Forskning i felt er i sin natur utfordrende og involverer ofte praktiske utfordringer som usikkert vær, sesongmessige begrensninger og logistiske restriksjoner. Å lære å håndtere disse utfordringene effektivt og ved behov finne passende alternativer når planene endres, har blitt en viktig ferdighet som jeg kommer til å fortsette å utvikle gjennom hele PhD-løpet.

Viktigheten av forskningsformidling

Det å formidle forskning til ulike målgrupper, enten det er til medstipendiater, erfarne akademikere, praktikere, konferansedeltakere eller studenter har vært høydepunkter i PhD-reisen min så langt. Det har gitt meg mulighet til å utvikle ferdigheter innen presentasjonsteknikk og formidling, samt gitt meg en arena for å fortelle andre om forskning min. Det har også åpnet opp muligheter for verdifulle, konstruktive tilbakemeldinger, spørsmål og diskusjoner som har hjulpet meg identifisere egne blindsoner, finjustere forskningsmessige fokuset i prosjektet og styrket min analytiske tenkning. På denne måten blir kommunikasjon en integrert del av forskningsprosessen, snarere enn bare et siste steg helt til slutt.

Spesielt akademiske konferanser har fungert som viktige arenaer for nettverksbygging, samarbeid og faglig sparring, særlig i tverrfaglige felt som besøksforvaltning i naturbasert reiseliv. Disse erfaringene har tydeliggjort for meg at akademisk suksess handler om mer enn det å publisere forskningsartikler, det handler også om aktivt engasjement i forskningsmiljøet man er en del av.

Kompetanseutvikling gjennom opplæring og PhD-kurs

Strukturerte kurs på master- og PhD-nivå har spilt en avgjørende rolle i å bygge både min akademisk og anvendte kompetanse over tid. Jeg har, så langt, deltatt på en rekke kurs og opplæringsaktiviteter om blant annet forskningsformidling, forskningsetikk i samfunnsvitenskap, akademisk skriving, VIMAS-opplæring i besøksforvaltning, statistikk-kurs og søknadsskriving, som alle har bidratt direkte til å styrke kvaliteten, kredibiliteten og gjennomførbarheten av forskningen min. Mange av disse kursene har fremmet kritisk tenkning, metodisk åpenhet og tillit til egen kunnskap, noe som er avgjørende for å utføre ansvarlig forskning med påvirkningskraft. Nå, ved midtpunktet av PhD-en, har verdien av denne opplæringen blitt gradvis tydeligere, ettersom ferdigheter man utvikler tidlig støtter opp under nøkkeloppgaver som dataanalyse, akademisk skriving og utforming av feltintervensjoner.

Veien videre: Den andre halvdelen av PhD-løpet

Den neste fasen i doktorgradsløpet mitt vil handle om å gjennomføre feltbaserte tiltak og samle de ulike delene av forskningsarbeidet til akademiske artikler som også tilbyr praktisk innsikt for besøksforvaltning og naturvern.

Denne reisen handler ikke bare om å undersøke et spesifikt forskningstema. Den handler like mye om å utvikle kunnskap på tvers av flere forskningsdomener, lære god tidsstyring og oppgaveprioritering, tilegne seg nye ferdigheter, bygge nettverk og utvikle egne problemløsningsevner. Samlet bidrar disse erfaringene til personlig og profesjonell vekst, samtidig som man balanserer akademiske forpliktelser med livet utenfor forskningen. Jeg ser frem til fortsettelsen med nysgjerrighet og motivasjon for å se hvordan de ulike delene av PhD-en min til slutt kommer sammen for å gi et verdifullt bidrag til forskningen innen besøksforvaltning i naturbasert reiseliv.