For mange bondefamilier i Malawi er grønnsaker først og fremst en inntektskilde, og dernest mat. Samtidig varierer gevinstene betydelig som følge av store forskjeller i ressurser og muligheter.
Landbruk er livsgrunnlaget for rundt 85 prosent av Malawis befolkning. Likevel er matusikkerhet og fattigdom fortsatt utbredt. Grønnsaksdyrking trekkes stadig oftere fram som en vei til bedre kosthold, levekår og inntekter.
Matsikkerhetsforsker Wisdom Madede Nzima har undersøkt hvem som har størst nytte av grønnsaksproduksjon, og hvorfor forskjellene mellom bøndene er så store.
Forskningen bygger på husholdningsundersøkelser, fokusgrupper, observasjoner og dokumentanalyse i seks distrikter i det sentrale og nordlige Malawi.
Tre typer bønder
Wisdom Madede Nzima identifiserte tre ulike typer grønnsaksgårder: ressurssvake gårdsbruk, markedsorienterte gårdsbruk med middels tilgang på ressurser og ressurssterke kommersielle gårdsbruk. Gruppene skiller seg betydelig fra hverandre når det gjelder tilgang til jord, arbeidskraft, husdyr, eiendeler og markeder.
– Bøndene som er mest avhengige av grønnsaksproduksjon, er ofte også dem som har færrest ressurser. Det tyder på at grønnsaker kan spille en viktig rolle i fattigdomsbekjempelse dersom støtten når fram til dem som trenger den mest, sier Nzima.
Inntekt først, mat deretter
Nzima fant at grønnsaksproduksjon styrker matsikkerheten i alle de tre gårdstypene. Samtidig bidrar grønnsakene først og fremst gjennom inntektene de gir, snarere enn gjennom eget forbruk. Bøndene selger vanligvis en stor del av avlingen og bruker inntektene til å kjøpe mat og dekke andre behov i husholdningen.
Også annen planteproduksjon, husdyrhold, matutgifter og hvor stor del av avlingen som selges, påvirker matsikkerheten.
Viktigst for de fattigste husholdningene
Selv om de mest velstående bøndene oppnådde høyest fortjeneste og best avkastning på jord, arbeidskraft og kapital, utgjorde grønnsaker en større andel av den samlede gårdsinntekten blant de fattigere husholdningene.
Dette tyder på at grønnsaksproduksjon kan ha et særlig potensial som virkemiddel mot fattigdom blant bønder med begrensede ressurser.
– Grønnsaksproduksjon betyr mest for bøndene som har færrest alternativer. For mange fattigere husholdninger er den en avgjørende inntektskilde og en viktig vei til bedre matsikkerhet og levekår, sier Nzima.
Ulike muligheter
Forskningen viser også at ressurssterke husholdninger har bedre forutsetninger for å dra nytte av grønnsaksdyrking. De har større tilgang til jord, vanning, teknologi, innsatsmidler og markeder. Fattigere husholdninger møter ofte strukturelle og økonomiske begrensninger som reduserer mulighetene deres.
Samtidig viste bøndene større evne til å tilpasse seg klima- og markedsutfordringer enn til å stå imot dem eller gjøre mer grunnleggende endringer. Mer variert produksjon var en særlig viktig strategi, sammen med lokal innovasjon og samarbeid.
Én løsning passer ikke alle
Doktorgradsarbeidet konkluderer med at grønnsaksdyrking kan bidra til bedre matsikkerhet og levekår på landsbygda i Malawi. Resultatene avhenger imidlertid i stor grad av hvordan hele gårdsdriften henger sammen, og hvilke ressurser den enkelte husholdningen har tilgang til. Politikk og tiltak som tar hensyn til forskjellene mellom bønder, vil derfor trolig være mer effektive enn standardløsninger.
_____________
Wisdom Madede Nzima forsvarer doktorgradsavhandlingen Småskala grønnsaksdyrking i Malawi: Et helhetlig perspektiv på gårdens matsikkerhet og levekår ved NMBU 25. september. Se arrangementsiden for mer informasjon og hvordan du kan delta.
