KRED-samarbeidet i Follo var eksempel da NMBU-professor Siri Eriksen holdt hovedinnlegg på Nasjonal nettverkssamling for bærekraft i høyere utdanning.
Gå tilbake til KREDS nettide
Tema på samlingen var både aktuelt og ambisiøst: Hvordan kan universiteter bli tettere påkoblet omverdenen for å løse samfunnets bærekraftutfordringer? 10. og 11. juni 2026 deltok utdanningsinstitusjoner fra hele Norge på NMBU på Ås i regi av Nasjonalt nettverk for bærekraft i høyere utdanning.
Sir Geoff Mulgan fra University College London åpnet første med hovedinnlegget «The future of universities – Houses of impact?». Der oppfordret han akademia til å omdefinere sin «sosiale kontrakt» og pekte på fire kritiske utviklingsretninger: utfordringsdrevet forskning og læring, stedsutvikling, livslang læring, og systemforståelse i en AI-tidsalder. (Les mer)
I workshopen som fulgte la Mulgan opp til at deltakerne skulle forestille seg et nytt universitet, der resultatene var flytende nettverk inspirert av naturen, universiteter som «hub» for problemløsing, og modeller åpne for lokalsamfunn.
Fra ord til handling: Eksempler fra praksis
Siri H. Eriksen, professor ved NMBU og leder for KRED, åpnet dag to med et hovedinnlegg om samarbeidet med samfunnsaktørene i Folloregionen. Gjennom KRED utforsker forskere fra NMBU og lokale aktører i de seks Follo-kommunene konkrete løsninger som kan balansere hensyn til klima, natur, vekst og velferd.
Deretter ble andre eksempler på samskaping i praksis presentert
- OsloMet Holmlia har etablert satellitt-campus på kjøpesenteret i Bydel Søndre Nordstrand, for å møte, rekruttere og forske på unge på deres territorium, ikke omvendt.
- Sogndal-modellen: Barnehagelærerutdanningen der studenter jobber betalt én dag per uke i barnehager gjennom hele studiet, og styrker dialogen mellom forskning, utdanning og praksis.
- Senter for byggenæringen ved BI balanserer uavhengig forskning og samspill med en sektor med et stort behov for bærekraftig omstilling.
- Colearning as Compass ved Universitetet i Tromsø praktiserer og utvikler læring som går begge veier mellom akademia og praksis.
Omstilling for impact
Eksemplene viste at annerledes organisering ved universitetene er mulig, selv om det fortsatt er unntak snarere enn regel. Hvis universiteter skal bli «house of impacts» som målrettet og systematisk jobber med å omdanne forsking til handling, som aktivt bidrar til å forme regionene de er del av, og som møter befolkningens læringsbehov gjennom hele livet, kreves det dypere institusjonell omstilling.
Det betyr å våge å tenke nytt om organisasjonsstruktur, styringsmodeller, finansiering, og hvordan akademiske karrierer anerkjennes (Les mer).