Kjøp av livdyr og dårlig renhold er risikofaktorer for digital dermatitt

Av Kristine Welde Tranås

Terje Fjeldaas og Lina Ahlén
Terje Fjeldaas og Lina AhlénFoto: Liv Kristin Sola, Bondevennen

Lina Ahléns doktorgradsarbeid gir verdifull informasjon om risikofaktorer, spredning og diagnostikk av den smittsomme klauvsykdommen digital dermatitt hos norske melkekuer.

Digital dermatitt (DD) er en smittsom klauvsykdom som forårsaker smertefulle sår, redusert dyrevelferd, redusert melk- og kjøttproduksjon og reproduksjonsproblemer hos storfe.

Sykdommen finnes i de fleste land med intensiv melkeproduksjon og har de siste 20 årene også økt i kjøttfebesetninger. I Norge ble det første DD-tilfellet registrert i 2001.
Viktig å redusere spredning
– Det er foreløpig lav forekomst av DD-positive besetninger i Norge, få positive dyr per besetning, små sår og lite halthet, men selv om forekomsten er lav sammenlignet med andre land, har det vært stor økning de siste ti årene, sier Lina Ahlén.

Det finnes ingen effektiv behandling, og sykdommen er vanskelig å bli kvitt.

– Det er derfor viktig å redusere spredningen av sykdommen og beskytte de besetningene som fortsatt er sykdomsfrie.

Målet med hennes doktorgrad var å øke kunnskapen om bakterien Treponema spp., som er den viktigste årsaken til DD, og undersøke hvordan miljø- og driftsforhold påvirker forekomst og spredning hos norske melkekyr.

Terje Fjeldaas og Lina Ahlén
Terje Fjeldaas og Lina Ahlén Foto: Liv Kristin Sola, Bondevennen

Økt spredning med kjøp av livdyr
– Vi analyserte data registrert i TINEs Kukontrollen og fra en spørreundersøkelse. Resultatene viser at DD er mer utbredt i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs. Kjøp av livdyr er en viktig risikofaktor for introduksjon av DD til nye løsdriftsbesetninger, sier Ahlén.

Heldekkende gulv i gangarealet gir også økt risiko for DD sammenlignet med spaltegolv.

Andre faktorer som var assosiert med økt registrering av DD i løsdrift var bruk av sertifiserte klauvskjærere, økende klauvskjæringsfrekvens og rengjøring av klauvene før beskjæring. Årsaken var trolig at disse faktorene ga økt sjanse for å oppdage og diagnostisere sjukdommen.

– Studien viste av Kukontroll-dataene innhentet ved klauvskjæring, er nødvendige for diagnostisering, overvåkning og kontroll av DD i norske melkekubesetinger.

Testet melka for antistoffer
Forskerne gjorde også to ELISA-tester hvor de undersøkte tankmelk for Treponema spp.- antistoffer og sammenlignet testene med klauvskjæringsregistreringer i Kukontrollen.

De to testene påviste antistoffer mot Treponema spp., men ingen av dem hadde tilfredsstillende sensitivitet under norske forhold. Årsaken var høyst sannsynligvis at de aller fleste besetningene hadde få dyr med DD, og med milde symptomer som gir lavt nivå av antistoffer i tankmelka.

Vask og desinfeksjon er viktig
I en feltstudie ble svabre av klauvskjæringsutstyr og klauvbokser samlet inn etter klauvskjæring, vask og desinfeksjon og analysert ved PCR. Biopsier fra kuer med DD-sår i de samme besetningene ble undersøkt histologisk ved FISH-analyse. 

Svabrene viste at Treponema spp. var til stede etter klauvskjæring.

– Vask og desinfeksjon reduserte mengden Treponema spp. betydelig, men det ble påvist store forskjeller mellom de ulike lokalisasjonene. Høye verdier av bakterien på klauvfresen og klauvboksen tyder på at disse er vanskelige å rengjøre og sannsynligvis kan overføre Treponema spp. mellom besetninger, sier Ahlén.

Ahléns avhandling gir verdifull informasjon om påvisning og diagnostikk av DD og viser viktige tiltak for å redusere spredningen innad og mellom norske melkekubesetninger.

– Jeg tror funnene vil være nyttige for bønder, klauvskjærere, praktisende veterinærer, Mattilsynet, rådgivere og ansvarlige for livdyrhandel ved slakteriene.

Lina Ahlén forsvarer sin avhandling "Digital dermatitis in Norwegian dairy herds - risk factors, dissemination, and diagnostics" 6. juni.

Publisert - Oppdatert

Del på