Mutasjoner skaper genetisk variasjon - det vil si forskjeller i arvestoffet mellom individer – og er det som ligger til grunn for den arvelig variasjon i egenskaper. Kunnskap om genetisk variasjon er derfor nøkkelen til å forstå hvordan naturlig seleksjon har formet tilpasninger til miljøet over millioner av år eller hvilke gener som kan påvirke økonomisk viktige egenskaper innen landbruk og akvakultur.

Genetisk variasjon forekommer i ulike former og størrelser. Punktmutasjoner er endringer av en bokstav i DNA-koden og er den enkleste formen for genetisk variasjon. Siden denne variasjonen er enkel å måle har de blitt brukt mye i studier for å forstå hvordan genetikk og egenskaper henger sammen.

Andre typer genetisk variasjon påvirker større endringer i DNAet, f.eks. større delesjoner eller inversjoner. Denne typen «skjult» variasjon kalles genomisk strukturell variasjon (SVs) og har fram til nå vært vanskelig å identifisere og måle på en effektiv måte. Men ved hjelp av ny sekvenseringsteknologi («long-read-sekvensering») kan vi nå lese av større strekker av DNA-koden på en gang. Dette gjør at vi kan studere hele spekteret av genomisk variasjon, og derfor også bedre forstå evolusjon og hvordan genetiske mekanismer påvirker egenskapene til dyr og planter (inkludert oss selv).

I sin doktorgrad har Kristina Stenløkk kartlagt strukturell genomisk variasjon i to arter av laksefisk: Atlanterhavslaks og en Nordamerikansk type sik ved hjelp av ny sekvenseringsteknologi og studert hvordan denne typen variasjon kan være koplet til ulike miljøtilpasninger. Den nye kunnskapen og de nye genomiske ressursene i Kristina sin doktorgrad er viktige bidrag til grunnleggende forståelse av laksefiskens biologi og genetikk og vil også kunne spille en viktig rolle i framtidas avl for mer bærekraftig akvakultur. 

Kristina Stenløkk forsvarer 21. april ved NMBU sin avhandling med tittelen:  "Strukturell variasjon som påvirker genetisk miljøtilpasning i laksefisk"