Mange hunder er redde for høye lyder og fyrverkeri. Karin Westereng Handegårds forskning viser at det er mulig å bedre dyrevelferden ved avle på hunder som ikke er redde, slik at vi på sikt får hunder som er tryggere og mindre sensitive for lyd.
Et av de vanligste atferdsproblemene hos hund er frykt for lyd, og spesielt høye og plutselige lyder som torden, skudd og fyrverkeri. Spesielt er frykt for fyrverkeri et velkjent og hyppig diskutert tema blant hundeeiere, og mange ønsker forbud mot privat fyrverkeri fordi det fører til stort ubehag for de redde hundene hvert år.
Omfattende problem for norske hunder
– Frykt for fyrverkeri og lyd er komplekse egenskaper som påvirkes både av hundens genetikk og ulike miljøfaktorer. Og frykt for lyd synes å forekomme hos alle typer hunder, både rasehunder og blandingshunder, sier Karin Westereng Handegård ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Hun har forsket på og skrevet en doktorgradsavhandling om de genetiske årsakene til frykt for fyrverkeri og høy lyd hos hund, med et spesielt fokus på lydangst. Studien viser at lydangst og frykt for fyrverkeri er et svært omfattende problem hos norske hunder, men også at det er mulig for oppdrettere å selektere for mindre lydsensitive hunder over tid.
Eldre hunder er oftere redde
I prosjektet har Handegård gjennomført spørreundersøkelser der hundeeiere har klassifisert hundene sine når det gjelder graden av frykt for ulike høye lyder.
– Studien viser at en høy andel av hundene viser sterk frykt for fyrverkeri, og at omkring halvparten av de undersøkte hundene viser noen grad av frykt for fyrverkeri og/eller høy lyd.
Studien viser også at eldre hunder er reddere enn yngre hunder, og at lydsensitive hunder som regel viser tegn til frykt innen de er fire år gamle.
Nervøse og enslige hunder
– Undersøkelsen viser også at de reddeste hundene oftere er generelt nervøse, og at hunder som er den eneste hunden i husholdningen, oftere er redde enn hunder som lever sammen med en annen hund, forteller Handegård.
Hun forklarer at frykt for lyd og frykt for fyrverkeri er sterkt knyttet til hverandre.
– Alle hundene som var sensitive for andre høye lyder, var også er redde for fyrverkeri. Men ikke alle hunder som var redde for fyrverkeri, var redde for andre høye lyder.
Genetikk og miljø
I studien har Handegård også gjort en beregning av arvbarheten eller arvegraden for frykt for lyd og fyrverkeri, basert på både stamtavler og gener hos storpuddel.
– Disse viser at den estimerte arvegraden for frykt for fyrverkeri og høy lyd er på 9 - 28 %. Disse arvegradene forteller oss at frykt for fyrverkeri og høye lyder har viktige genetiske komponenter, men at variasjonen mellom ulike hunder også i stor grad skyldes miljøfaktorer.
Handegård har samlet inn DNA-prøver fra 400 storpudler, hvor halvparten var veldig redde for lyd/fyrverkeri og den andre halvparten ikke var redde.
Prøvene ble brukt til å lete etter gener som kan være assosiert med frykt for fyrverkeri og høye lyder.
– Vi fant ett område på kromosom 17 som kan være relevant, i en region der det ligger noen gener som kan ha noe å si for om hunder er mer eller mindre utsatt for å utvikle lydangst, men større studier med flere hunder er nødvendig for å få sikrere informasjon om betydningen av disse genene, sier Handegård.
Bedre dyrevelferd
Resultatene viser at det er en genetisk komponent for frykt for fyrverkeri og høye lyder hos hund, og at disse to egenskapene er tett knyttet til hverandre.
Forskerne har imidlertid ikke greid å identifiser spesifikke gener som vi med sikkerhet kan si har en sammenheng med denne frykten.
– Men studien viser at det er mulig å redusere forekomsten over tid ved bevisst å avle på hunder som ikke er redde. Dette vil ha betydning for oppdrettere som ønsker å avle for mentalt sterkere hunder, forklarer Handegård.
– Denne studien er et eksempel på hvordan et nært samarbeid mellom Veterinærhøgskolen NMBU, hundeeiere og Norsk Kennel Klub har gitt ny kunnskap som kan bidra til tryggere hunder og bedre dyrevelferd.